Gå til sidens hovedinnhold

Ja takk, begge deler

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sitatet over er tillagt Ole Brumm, men det passer nok bedre på Høyre som mener at vekst og vern er mulig? Vi andre som tviler på at dette faktisk lar seg gjøre, må få lov til det uten å bli tillagt drømmer om at vi ønsker å stanse økonomisk vekst som en snarvei til å stanse utslippene. Det blir like galt som å si at man driver beredskapsplanlegging fordi man ønsker at kriser skal oppstå. Blir høyresidens politikk gjennomført, mens venstresiden får rett, blir det lite å skryte av ovenfor barn og barnebarn.

Det blir også feil å hende at skillet mellom høyre- og venstresiden er et ja eller nei til økonomisk vekst. Og kanskje er hele denne problemstillingen om «vekst og/eller vern» helt feil, da målemetoden for økonomisk vekst (BNP) har så store svakheter?

Eksempelvis er en firedel av den økonomiske veksten i Norge de seneste tiårene nærmest bare en bokføringssak. Fra 1972 til 2010 ble en halv million flere kvinner sysselsatt. Kvinner som tidligere arbeidet ubetalt i hjemmene, utfører mye av det samme arbeid utenfor hjemmet med lønn. Samfunnet ble imidlertid også mer effektivt, når en kvinne som før passet to av sine barn hjemme, passer fire i barnehagen. De nye toinntektsfamiliene har gitt familiene flere penger, og bidratt både til økt forbruk og økte skatteinntekter for stat og kommune. Beskatningen av kvinnenes nye inntekter har dermed vært en drivkraft og nødvendighet for utbyggingen av velferdstjenester.

Statistisk sentralbyrå har beregnet det totale bidraget til verdiskaping i ulønnet husholdsarbeid i 2010 til ca. 650 milliarder kroner, uten at dette er inkludert i bruttonasjonalproduktet (BNP). Det tilsvarte 26 prosent av BNP, eller 33 prosent dersom man utelukker bidraget fra olje, gass og sjøfart fra BNP; i Frankrike var det 35 prosent, i Finland 32 og i USA 30 prosent. Delvis flyttes husholdsarbeidet ut i markedet når vi bestiller pizza hjem, går på kafé og spiser middag på restaurant; delvis eter markedet seg inn i husholdningene og øker omfanget av husholdsarbeidet når vi selv må montere IKEA-møbler og utføre banktjenester (nettbank). Den økonomiske veksten øker også når stadig flere elbiler med skadet batteripakke skrotes og erstattes med nye biler.

Uansett blir det ikke nok bare å «ha trua» og bruke vakre ord om innovasjon, teknologi og gründere, uten at de gis et innhold som forteller hvordan dette vil bidra til et bærekraftig samfunn med økonomisk vekst. Og et bærekraftig samfunn er vel noe vi alle ønsker oss? Et godt samfunn hvor vi har lært av koronapandemien og satser mer på fortsatt dugnadsånd og fellesskapsløsninger enn ytterligere individuell konkurranse på alle plan og arenaer – noe vi virkelig kan skryte av for ettertiden.

Kommentarer til denne saken