James Meiklejohn til minne

Av
DEL

MINNEORD: En kjempe har forlatt oss. Liten av vekst, men virkelig stor som menneske. Hvalfangeren, gründeren, forretningsmannen og formannen James Meiklejohn rakk å bli 86 år. En bragd med tanke på hans lange sykdomsperiode. Det var ikke den kreftform som så ut til å knekke ham. Det siste året pleide han å spøke med at han våknet hver morgen og spurte om Vår Herre hadde bruk for en gammel skotte. Men han kunne bare stå opp og barbere seg.

Jeg ble kjent med James da jeg for 20 år siden skulle lage en tv-serie om Vestfolds unike hvalfangsthistorie. Han var leder av en viktig hvalfangstklubb i Tønsberg, og hadde kunnskap og nettverk som var til stor nytte for en 29-åring som ville mye på kort tid. Med kontakter over hele verden var James som et skattkammer for meg. Vi ble med årene gode venner, som kunne snakke om alt i livet. Det skjedde alltid på kjøkkenet i hans flotte herskapshus i mur, Munkegaten 1. Jeg satte James umåtelig høyt. Han hadde en stil og en verdighet som få. Han kunne være tøff og hard, men samtidig var han varm, omsorgsfull og snill. Jeg er stolt av at han kalte meg en god venn, aldersforskjellen til tross.

James var født og oppvokst i Edinburgh, Skottland. Det var i denne byen at Salvesen-rederiet, med norske aner, hadde sin base. 17 år gammel dro James ut på hvalfangst, som «maskingutt». Det skulle bli mange sesonger og overvintringer. En tredjedel av mannskapene kom fra Storbritannia, men det var naturligvis vestfoldingene som dominerte. James gikk likevel raskt i gradene, ambisiøs og dyktig som han var. Mange somre ble han med et av hvalkokeriene til den faste opplagsplassen utenfor Husvik. I 1962 traff han sin kommende kone i Tønsberg og bosatte seg her. Etter 17 års tjeneste for Salvesen, startet han i 1968 med salg av påbygg til lastebiler. Som utlending vill han vise nordmennene hva han dugde til. Han bygget opp DAPA Norge fra grunnen. Etter 30 år var firmaet markedsledende i Norge.

For mange var James mest kjent som ubestridt formann og leder av Salvesen Ex-Whalers, som han startet i 1984. I begynnelsen var de over 250 medlemmer. Å være på et møte i klubben, som hadde sitt eget slips, føltes nesten som å være på kongelig visitt. James var lokalets Napoleon og ledet det hele med stor stil og sikkerhet. Ingen detaljer ble glemt. Hvalfangerklubben var i over tre ti-år uvurderlig for hundrevis av sjøens menn. Med driften av klubben viste James stor menneskelig omsorg.

De siste ti årene var preget av kreft. Hele ni operasjoner var han igjennom. Den største for fire år siden. Det var et uvanlig komplisert inngrep, og de tre legene hadde aldri operert en med så høy alder. De hadde besluttet å gjennomføre det hele etter at de hadde blitt kjent med skotten. Maken til humør og livsinnstilling hadde de ikke vært borti før.

James ble enkemann før han nådde pensjonsalder, men traff etter hvert Karin. Han hadde en stor familie med barn, barnebarn og oldebarn. Det gjorde at han hadde mye kjærlighet rundt seg. Og han var opptatt av dem alle til det siste. «Uten Karin hadde jeg ikke overlevd», sa han mange ganger. De to fikk hele 27 år sammen, de siste årene som samboere i Larvik. Det var Karins omsorg og kjærlighet som gjorde at vi fikk ha vår tøffe, snille, engasjerte og fleipete skotske gentleman så lenge. Nevnes må også James sin fastlege, Sjur Rød Larsen i Åsgårdstrand, som hele tiden hjalp og fulgte opp på en ubeskrivelig god måte.

Takk for alt du var for så mange, James. Verden er et fattigere sted uten deg. In loving memory, som det heter på ditt morsmål.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken