Private barnehager er avhengig av skattebetalerne og foreldres tillit. Derfor reagerer jeg sterkt når Private Barnehagers Landsforbund (PBL) lager politisk sirkus, putter barna i manesjen og stenger barnehagen.

Onsdag denne uken aksjonerte Private barnehagers Landsforbund (PBL) ved å oppfordre sine rundt 2000 medlemsbarnehager til å stenge barnehagene tidligere. Bakgrunnen for aksjonen er at regjeringen kutter i pensjonstillegget til private barnehager. Endringene i pensjonspåslaget kommer etter at de private barnehagene i mange år har fått langt mer til pensjon enn det de har hatt av utgifter til dette. Bare i 2017 var det overdekning på en milliard kroner, ifølge Telemarksforsking.

Vi snakker altså ikke om småpenger her, og regjeringer både til høyre og venstre har de siste årene foreslått kutt for å redusere overdekningen. Det er kjedene som jevnt over har lavest utgifter til pensjon, og som dermed har «tjent» mest på det rause pensjonstilskuddet, mens ideelle og enkeltstående barnehager har høyere utgifter. Dette er en av grunnene til at den nye ordningen legger opp til differensierte satser for henholdsvis enkeltstående og kjedebarnehager, og at en ny forskrift skal sørge for at barnehager skal ha krav på å få dekket pensjonsutgifter de eventuelt har over prosentsatsen. At små enkeltstående barnehager og de store kjedene skal behandles ulikt, ønsker ikke PBL. Spørsmålet er da om PBL har rett i at det å behandle kommersielle konsern og små barnehager på samme måte, er det beste for å gi barna et godt tilbud? Jeg heller mot nei.

PBLs sitt hovedargument mot endringen i pensjonspåslaget, er at det vil få store konsekvenser for alle private barnehager, og beskjeden ut til foreldrene og andre er at dette vil gå ut over tilbudet til barna deres blant annet i form av begrenset mulighet for vikarbruk og mindre innkjøp av leker og utstyr. Det høres alvorlig ut, men er situasjonen virkelig så desperat i alle de private barnehagene?

La oss for eksempel se på Læringsverkstedet-barnehagen i Gonveien her i Larvik, siste tilgjengelige tall i databasen Barnehagesjekken viser et overskudd på nesten seks millioner mellom 2015 og 2019. De to FUS- barnehagene Salbutangen og Bisjord som fortalte om sin deltakelse i PBLs aksjon i avisa på tirsdag, har begge mange millioner i egenkapital og hadde et samlet overskudd på over fem millioner i samme periode. Det tilsier at de fint kan tåle at pensjonspåslaget reduseres til å harmonere mer med de faktiske pensjonsutgiftene. Om foreslåtte endringer i påslaget går ut over barna i en Læringsverksted- eller FUS-barnehage bør vi altså strengt tatt legge ansvaret hos eier av konsernet, der det hører hjemme.

Det er slik at for noen enkeltstående barnehager vil kuttene merkes. Som PBL også påpeker er det uheldig at kuttet kommer alene og ikke som en del av en mer helhetlig endring av finansieringen av private barnehager. Da er det greit å vite at myndighetene har jobbet med en helhetlig endring i mange år, og at det i all hovedsak er PBL selv som har trenert arbeidet for å få til nettopp dette. For eksempel var PBL den eneste representanten i det partssammensatte Storberget-utvalget som var uenige i utvalgets konsensusforslag for ny finansieringsmodell. En modell som i stor grad la vekt på ivaretakelse av de små enkeltstående og ideelle barnehagene. PBL har i ettertid drevet en stor kampanje for sitt eget forslag til finansieringsmodell, og en helhetlig endring lar vente på seg.

Det er verdt å merke seg hvilke interesser PBL egentlig representerer. Mitt første møte med PBL var under høring på Stortinget i 2018 hvor ny lovfestet bemanningsnorm i alle landets barnehager var tema. Jeg presenterte Foreldreopprørets syn om at den foreslåtte bemanningsnormen var (og er) langt fra god nok. PBL på sin side presenterte i sin høringsuttalelse argumenter for hvorfor det ikke burde være en lovpålagt bemanningsnorm i det hele tatt. De kjempet mot et lovpålagt minimum av ansatte i barnehagen. Er dette en organisasjon med fokus på barns beste? Åpenbart ikke.

En konsekvens av minimumsnormen PBL kjempet imot, var økt bemanning i de aller fleste private barnehager, og det største oppbemanningen skjedde i de store kommersielle kjedene (fordi de hadde dårligst utgangspunkt). Den nye minimumsnormen begrenset selvfølgelig også fortjenestemulighetene for kommersielle barnehager, i og med at den største driftsutgiften i en barnehage er personalkostnader. Målet om å tjene penger på barnehager står i konflikt med målet om best mulig bemanning – som igjen gir barna et bedre tilbud.

De største og mektigste medlemmene i PBL er de store kommersielle kjedene Læringsverkstedet, FUS, Nordlandia og Espira. Det er disse som nå kjemper imot at små barnehager får ordninger mer tilpasset deres drift, og som mobiliserer for å beholde det sjenerøse pensjonstilskuddet de har tjent stort på.

Begrunnelsen for aksjonen som var på onsdag klinger hult. Hele aksjonen klinger hult. Om PBL oppriktig ønsker bedre vilkår for barna i barnehagen er mitt tips at de kjemper for at penger som bevilges til barnehagedrift brukes til nettopp det. Den kampen skal jeg støtte helhjertet.

Jeg er lei av at PBL forsøker å fremstille seg selv som en organisasjon med barnets beste i fokus. Et tidligere barneombud som gallionsfigur og tilslørt retorikk kamuflerer dårlig at det først og fremst er de kommersielle barnehagekjedenes interesse PBL kjemper for.