Jeg har CP, sitter i rullestol og kommuniserer via en skjerm jeg har på rullestolen. Jeg er avhengig av hjelp til mye. Hvis jeg skal delta på noe utenbys må jeg ha med meg assistent. Jeg har i mange år kjempet for å få Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA) slik at jeg kan delta på ting og styre noe av tiden min selv. Da er det et krav at jeg må ha en arbeidsleder. Det har jeg i flere år prøvd å få tak i, men ikke klart å finne noen. Siden jeg ikke har det, kommer jeg ikke i gang med BPA-ordningen min. 

For litt siden ønsket jeg å delta i begravelsen til min ex-forlovede på Sørlandet. Jeg kom meg ikke dit fordi jeg ikke har BPA. I april ønsket jeg å delta på Isaac-konferansen som er for oss med alternativ kommunikasjon. Jeg kom meg ikke dit, fordi jeg ikke har BPA. Nå i mai ønsket jeg så å delta på Vivil-lekene i Bærum. Jeg kom meg ikke dit heller fordi jeg ikke har BPA. Jeg er med på Larvik turn håndball HU og ofte må jeg sitte hjemme fordi jeg ikke har BPA. Sommerens høydepunkt for meg er Stavernsfestivalen. Ett år måtte jeg dra hjem kl. 10 for da var assistenten ferdig på jobb. Hadde jeg hatt BPA kunne jeg selv styrt hvor lenge jeg skulle være på festivalen og spart timer ved å droppe andre ting. Jeg har mange, mange eksempler på ting jeg går glipp av fordi jeg ikke har BPA.

Noen kommuner bruker egne ansatte som arbeidsledere. Larvik gjør ikke det og derfor kan ikke jeg ha BPA. Uloba og flere andre organisasjoner har BPA-assistenter og kan hjelpe til med arbeidslederrollen. Uloba ble startet av funksjonshemmede i 1991 og alt overskudd går tilbake til brukerne. De rødgrønne i Larvik vil ikke ha dette fordi de vil at bare kommunalt ansatte kan være assistenter. Og kommunen vil ikke bruke egne assistenter som arbeidsledere. Begge gangene dette har vært oppe i kommunestyret har de stemt nei.

Hvis de hadde skjønt hvordan det er å være avhengig av andre og ikke kan få delta på ting fordi man ikke har med seg hjelp, hadde de kanskje tillat Uloba eller andre å hjelpe oss funksjonshemmede i Larvik slik som de gjør i Sandefjord.

Med vennlig hilsen Ole Reidar Hansen