Gå til sidens hovedinnhold

Julelys, covid-19 og ensomhet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er snart jul, det er Covid-19 og det er snart klart for den tiden av året som skaper rom for mer kjærlighet, men også for mange en sterkere følelse av å være alene.

Jeg leser i Østlands-Posten at det ser mørkt ut for julebelysningen i år. Jeg leser om en innbygger som vil at vi skal spleise på ny julebelysning, jeg leser om en styreleder i Larvik By som beklager at dette ikke ble tatt tak i da lysene ble tatt ned i 2019 og jeg leser at flere kommuner tar denne utgiften for byene sine, men ikke i Larvik.

Hvorfor er det sånn at byer i mindre kommuner i landet vårt driftes så utrolig forskjellig? Jeg skjønner at økonomien utgjør mye og at man derfor har et forskjellig utgangspunkt. Men har det virkelig alt å si? Eller har det også noe med folka å gjøre - de som sitter med de sentrale jobbene og makta i kommunen vår?

Kjemper vi virkelig hardt nok for å få til et fellesskap i Larvik? Jeg bare undrer meg her jeg sitter på togstasjonen i Drammen med munnbind.

Jeg holdt foredrag på Skienkonferansen i starten av oktober. En konferanse som ble arrangert for første gang, av handelsstanden i byen. En konferanse med mål om å skape glede og motivasjon i en travel og ekstremt utfordrende hverdag for alle som driver bedrift. En konferanse som viser at alle butikkdrivere og bedriftseiere blir satt pris på og anerkjent for den jobben de gjør for å skape verdi i byen sin.

Hvorfor får vi ikke til sånne møteplasser i Larvik? Og hva er det som gjør at Skien klarer det?

Jeg savner et bedre samarbeid i byen vår.

Jeg savner et større fokus på fellesskap i byen vår.

Jeg savner at vi sammen har større tro på byen vår.

Alle byer trenger ambassadører, også Larvik. En ambassadør er en innbygger som brenner for byen sin, for folka i nærmiljøet sitt og et levende sentrum. Uavhengig av hvilke utfordringer vi har i Larvik med tog, byutvikling og nedleggelse av barnehager og skoler så må det da være mulig å jobbe fremover med et positivt fremtidssyn!?

At en innbygger og ambassadør går til det skrittet og oppretter en spleis for ny julebelysning bør kommune og andre som har en finger med i spillet ta som et særdeles dårlig tegn. Ikke pga innbyggeren som er en fantastisk ambassadør for Larvik – men jeg tror dette handler om mye større ting enn bare juletrebelysning.

Og helt tilslutt leser jeg i dagens ØP leser at julegrantenning avlyses i nærmiljøet, noe som jo er helt nødvendig i en pandemi. Men vi vet at den mentale helsen til eldre og enslige i år kan gå en tung jul i møte med begrenset sosial kontakt. Og jeg tror faktisk at julebelysningen kan være et viktig tiltak for å skape mer varme og glede i en by som trenger å ta vare på innbyggerne sine som hver dag kjemper for å opprettholde en så normal hverdag som mulig i en vanskelig tid.

Spørsmålet er bare, hvem tar regninga?

Kommentarer til denne saken