Gå til sidens hovedinnhold

Kan jeg fortsatt være en kristen i Norge?

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ja, dette synes du kanskje var et rart spørsmål å stille. Er ikke svaret et klart ja?

Vi leser ofte i mediene om kristne som blir forfulgt, torturert og drept på grunn av sin tro. Ikke i Norge, men på verdensbasis.

Ifølge organisasjonen Open Doors, lever 309 millioner kristne under svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse; 4.761 kristne ble drept for sin tro i 2020. Det er en økning på 60 prosent fra året før. 91 prosent av drapene skjedde i Afrika og 8 prosent i Asia.

Slik er det ikke i Norge. Her kan vi fritt samles i kirker og bedehus. Bibelens lære kan forkynnes og verken prest, predikant eller tilhører bør frykte for represalier for å ha deltatt.

Det vi derimot opplever nå, er at politikere, institusjoner og andre i stadig større grad begynner å stille spørsmål til hvilken teologi og hvilke meninger som prest, menighet eller organisasjoner har. Trosfriheten strammes inn. Det er ikke lenger selvsagt at du får løfte fram det du er overbevist om ut fra Bibelens lære uten at det får konsekvenser.

I 1948 vedtok FN Menneskerettighetserklæringen der det blant annet står:

«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Trosfrihet bunner nettopp i at du skal ha frihet til å tro, tale om- og leve etter din tro. Troen er personlig og berører noe av det dypeste i mennesket. Det viser med all tydelighet de mange eksempler på mennesker som er villig til å gå i døden for sin tro. Det de tror på står høyere enn tortur, smerte og deres eget liv.

Trosfrihet har stått sentralt i Norge og vært en av samfunnets grunnpilarer. Er vi i ferd med å miste dette? Flere hendelser den siste tiden kan tyde på det.

I Klepp kommune i Rogaland, foreslås det nå å frata kristne barne- og ungdomsorganisasjoner økonomisk støtten dersom ikke alle, uavhengig av samlivsform og seksuell orientering, er valgbare til tillitsverv i organisasjonene. Dette er organisasjoner som løfter fram det tradisjonelle ekteskapssynet mellom kvinne og mann – ut fra sitt trosgrunnlag og hva man leser i sin Bibel. Ungdomsorganisasjonen i Klepp kommune har mottatt rundt 20.000 kr årlig. Dette er midler som har gått til aktiviteter og gode formål for barn og ungdom. Men fordi man har et annet syn på ekteskapet enn det politiske flertallet, skal man nå straffes økonomisk og tvinges til å endre standpunkt om man fortsatt skal bli tilgodesett med økonomisk støtte til sitt arbeid.

I Oslo leser vi om flere skoler som nå vil nekte studenter fra den kristne høgskolen NLA å ha praksis hos dem. Bakgrunnen er formuleringen i NLA sitt verdidokument der det står: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Den kristne høgskolen ble startet og er fortsatt eid av organisasjoner med et teologisk konservativt grunnlag. Det gjelder også samlivsspørsmål. Men det er ikke mer konservativt enn at det inntil nylig i stor grad var sammenfallende med norsk lovverk på dette området – ja tilsvarende for de fleste vestlige land.

Inntil nå har det vært lite kontroversielt å løfte fram Bibelens lære om ekteskapet mellom kvinne og mann som ramme for samlivet. Nå er det snudd på hodet og en skal straffes både økonomisk og med utestengelse. Mennesker som ønsker å løfte fram en bibelsk begrunnelse for et slikt standpunkt føler seg ofte misforstått og får stempel på seg som både dømmesyke, intolerante og respektløse overfor mennesker som tror og velger annerledes.

Når vi følger samtale og debatt om disse spørsmålene i kristne sammenhenger, vil vi se at det i de aller fleste tilfellene preges av respekt og et ønske om å trå varsomt for ikke å såre. Men de ønsker å løfte fram Bibelens lære om ekteskapet som ramme for samlivet og de tror fortsatt at menneskene grunnleggende er skapt som mann og kvinne. Dette ønsker de også å formidle til kommende generasjoner.

Det er vel kjent at Ap og SV på Stortinget ønsker mer kontroll og styring med trossamfunn. «Noe må faktisk overstyres» sier stortingsrepresentant Kari Henriksen i et innlegg i VL 25.03.2020 og viser til Arbeiderpartiets tilnærming til tros- og livssynssamfunn i Norge. Mer overraskende er Senterpartiets dreining. Åslaug Sem Jacobsen, stortingsrepresentant og Senterpartiets talskvinne i tros- og livssynsspørsmål, uttalte nylig at kommuner kan nekte menigheter og organisasjoner tilskudd hvis verdigrunnlaget deres ikke er i tråd med hva som er politisk korrekt. Hun åpner altså for at det politiske flertallet i et kommunestyre skal kunne avgjøre hvilke verdier som skal godtas og økonomisk straffe menigheter som ikke innretter seg.

Så snakkes det i vår tid mye om toleranse. Toleranse kommer av det latinske ordet tolerantia som betyr «det å tåle» eller «holde ut noe». Det er ikke vanskelig å være tolerant overfor mennesker og meninger du er enig med. Prøven på toleranse kommer når du står overfor holdninger og standpunkt du er grunnleggende uenig i. Et sant demokrati gir rom for mennesker og organisasjoner med andre standpunkt og meninger enn flertallet. Uenighet er ikke farlig. Vi må lære å respektere hverandre og ikke bruke økonomiske og politiske virkemidler for å motarbeide og diskriminere mennesker vi er uenige med.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.