Det er valgkamp og tid for å love folk mer «goder», samt diskutere skatt. Mindre tenker vi kanskje på hvor vi kan forbruke mindre enn i dag, eller effektivisere. Selv synes jeg dette er interessant, fordi det på noen felt brukes mer enn nødvendig etter min mening.

Jeg vil nevne to eksempler: 1. Helserelaterte hjelpemidler. Vi har et bra system, der vi oftest får de hjelpemidler vi måtte trenge. Men jeg har observert at mange kommuner og hjelpemiddelsentraler ikke har gode nok systemer for å registrere hva som lånes ut, innhenting når det ikke lenger er behov for hjelpemiddelet, eller for resirkulering. Mange av disse hjelpemidlene koster store summer. Noen hemmende faktorer kan være et rigid regelverk og det at reparasjon koster mye. En del utstyr blir visstnok plukket ut og sendt og benyttet i andre land, og det er bra. Men vi må få på plass bedre rutiner og smarte løsninger som allerede eksisterer på dette feltet. Med mer gjenbruk kan mye spares uten at det går ut over noen.

2. Bruk av tolk. Jeg har selv jobbet som tolk innimellom, og brukt tolk i arbeidet mitt i det offentlige. Det brukes også tolk for folk som har bodd lenge i Norge, kanskje i flere tiår, antakelig fordi vi ikke kan føle oss sikre på norskkunnskapene i hvert enkelt tilfelle. Dette rimer dårlig all den tid vi forventer at de som vil bo i Norge lærer norsk, mens vi på denne måten samtidig sender signaler om at vi ikke egentlig forventer det. Jeg synes vi kunne ha en egenandel for tolk som hovedregel etter et visst antall år i Norge, dersom man fortsatt ikke har lært språket. Det ville gi signal som stemmer overens med integreringsmål og nødvendigheten av å lære språket. Og dette målet er mye viktigere enn noen penger spart på tolketjeneste.

Jeg håper vi vil ha noen slike og lignende saker på dagsorden fremover. Vi får mindre og mindre oljeinntekter i fremtiden og sikkert litt mindre å rutte med. Samtidig bør også fellesskapet forvalte verdiene på en god og bærekraftig måte.