Da mormor var liten var det en kiosk på Hvittensand. Der kunne en kjøpe brus. Det blei etter hvert ikke noe brus å få kjøpt og kiosken fikk noen dører og vinduer og diverse og blei brukt som ei slags lita hytte.

I dag vil en eier rive det som bare over tid blei til det lille bygget som står der. Stien går og har alltid gått tett inn til det som var kiosken, nettopp fordi det var en kiosk.

Selver synes at det som var en kiosk da mormor var liten, burde bli en kiosk igjen. Der kunne de selge brus og is og pølser og kaffe og vafler. Tenk hvor hyggelig det ville være. Da kunne barn og voksne møtes og sitte i sola og prate og hygge seg. Da kunne vi sammen nyte den vakre naturen og den fine utsikten.

Selver og mormor mener at det mangler steder på Halsen hvor vi kan møtes ute. Vi må ta vare på naturen både for naturens skyld og for menneskene.