ØPs «Byblogg» og bibelteologi


Innsikt: Det skal ikke mere til enn en helt minimal innsikt i feltet for å vite at i kristen tro, og da helt særskilt i vår protestantiske og lutherske tradisjon er ikke bibelen en bok der alt er like gyldig, skriver prost Terje Fonk. (Arkivfoto)

Innsikt: Det skal ikke mere til enn en helt minimal innsikt i feltet for å vite at i kristen tro, og da helt særskilt i vår protestantiske og lutherske tradisjon er ikke bibelen en bok der alt er like gyldig, skriver prost Terje Fonk. (Arkivfoto)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kommentar til «Bybloggen» onsdag og torsdag

DEL

MeningerDet er vanskelig å forstå hvor Roger W. Sørdahl vil med sin byblogg på onsdag. I alle fall avdekker han at bibelteologi er vanskelig, og kanskje ikke det felt han behersker best. Men la meg begynne med journalistikkens kriterier for utvalg av godt stoff. En påstand han gjentar, og som de siste år har vært gjentatt til det kjedsommelige er hvor opptatt kirken er av seksualitet. Gjennom de syv år jeg var sekretær for bispemøtet var jeg med på atskillige pressekonferanser etter bispemøter. Utallige saker var behandlet. Mange handle om kirkens sosialetiske engasjement, noen om ansvar for skaperverket, mange om bibelforståelse, noen om ansvar for flyktninger, fattige og marginaliserte, og noen få om homofilt samliv. Det påfallende var pressens svært beskjedne interesse for viktige og samfunnsrelaterte saker, og også for saker som handlet om kirkens selvforståelse og oppgave i verden. Bare en sak samlet journalister i store skarer. Det var homofilisaken. Jeg undret meg mange gange over hvorfor journalister er så utrolig opptatt av sex, og særlig sex og kirke.

Så til teologien. Det skal ikke mere til enn en helt minimal innsikt i feltet for å vite at i kristen tro, og da helt særskilt i vår protestantiske og lutherske tradisjon er ikke bibelen en bok der alt er like gyldig. Vi tror at bibelen rommer alt som er nødvendig for frelse, at den er Guds ord, men ikke slik at den er diktert av Gud og at alt i den derfor skulle ha samme verdi. Stort sett er hele det gammeltestamentlige lovverk satt til side, med unntak av det som er stadfestet i Det nye testamente. Dermed kan jeg dele forskrekkelsen over mangt og meget i Det gamle testamente. Det gamle testamente må vi som kristne lese i lys av Jesu liv og lære, og der har nestekjærlighetsbudet forrang som det største bud, ved siden av det å elske Gud.

Nestekjærlighetsbudet gjelder også i forhold til homofile og lesbiske, og det gjelder også i forhold til de minste og mest forsvarsløse samfunnet, barna. Se gjerne Til ettertanke i ØP sist lørdag til dette.

Sørdahls historieforståelse er også noe forunderlig, når han hevder at bibelen er antitesen til alt det opplysningstiden har gitt oss av viten og menneskeverd. Opplysningstiden og tanken om menneskets store verdi og menneskers likhet slik vi har det i den europeiske kulturkrets, er uforklarlig uten å se det i lys av hvordan kristen tro og praksis har preget Europa i snart 2000 år. Det samme gjelder utviklingen av det moderne Europa. Den hviler på, bibelen, de store kristne tenkere og filosofer, og også på reformatorenes virke. Det er lov å være kritisk, og å reise kritiske spørsmål, men det er neppe klokt å koble seg av historien vi alle er en del av.

Torsdagens ØP har en oppfølger til denne saken der journalist Per Albrigtsen i mangel av argumenter tyr til en velkjent metode: Respektløs utskjelling. Dette står i grell motsetning til det som har skjedd i Kirkemøtet der en har fattet vedtak som også innebærer respekt for at i denne saken er det mulig å konkludere forskjellig, og det er et mål å skape rom for begge syn innenfor kirken. I den forbindelse viser jeg til biskop Per Arne Dahls innlegg på Kirkemøtet som også er på trykk i ØP.

LES OGSÅ: Det handler om å finne veien videre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags