Gå til sidens hovedinnhold

Kjærlighet i Brunlaneslufta

Innsendt

Det skinner i øynene til Roger Løvall når han snakker i varme ordelag om de sju tradisjonsbåtene på tunet. Litt over et år har han brukt på å bygge opp ei båtgruppe innafor Nesjar Teater- og Kulturforening.

Denne dagen er 11 engasjerte deltagere i gang med vårpuss.

– Disse nye pothankfestene er smidd i smia på Halle Mølle. Selve pothankene er dreiet inne i verkstedet på låven.

Roger og pappa Helge har jobbet jevnt og trutt gjennom hele vinteren med alle detaljene. Selv om koronaen har satt begrensninger for det store sosiale fellesskapet som har vært planen for gruppa, har det også vært mulig å samles litt flere, i tillegg til at verkstedet fungerer som et slags drop-in-sted for håndverkere som kribler i fingrene når lengselen etter treverk og tradisjoner blir for stor.

Hårete mål

Den relativt ferske båtgruppa har satt seg som mål å samle minst en utgave av hver av de norske tradisjonsbåtene. De sju som allerede har kommet til neset har ankommet i ulik stand. I løpet av vinteren har de blitt restaurert etter gamle håndverkstradisjoner.

Er det noe han ikke kan, er google et nyttig hjelpemiddel, forteller Roger. Ellers besitter gruppa en del kunnskap, med både båtbyggere, møbelsnekker og håndverkere med mye erfaring. De lærer av hverandre, og diskuterer gjerne hva slags løsninger som er best.

I dag, for eksempel, skal det bestemmes hvordan de nylagde fenderne fra taugruppa skal festes. Demokratisk nok blir det en avstemning, som ender med at smeden i gruppa får oppgaven med å smi egne fester.

Alle velkommen

Nå er det imidlertid ikke sånn at man må kunne masse for å være med i gruppa. Det er alle svært tydelige på. Her er alle hjertelig velkommen, uansett bakgrunn og kunnskap. Noe av poenget er å videreformidle tradisjonshåndverk og kjærligheten til alt som har med disse gamle båtene å gjøre.

For kjærlighet, det er det det handler om. Helge Løvall snakker varmt om alle båtene, men det er helt tydelig at han har en favoritt.

– Det er jo denne som er den flotteste, da, sier han, mens han ser stolt bort på ærverdige Havsula.

Og nettopp Havsula ble starten på hele dette utrolige eventyret uti Brunlanes. Et eventyr som også fenger forbipasserende. I løpet av de timene dugnaden varte, var det mange som stoppet opp for å ta en prat eller ta bilde av båtene. Det gleder både Roger og de andre. De vil jo så gjerne dele dette med så mange som mulig!

En gammel skatt

– Båten ble kjøpt inn omtrent usett, og da vi fikk den hit, tenkte vi «hva har vi gjort»! Det var vel nesten en form for galskap, og foreningen var ikke helt sikre på hva de skulle gjøre med den gamle båten som var lappet på og så alt annet enn sjøsterk ut.

Så fattet altså Løvallguttene interesse for det som viste seg å være en gammel skatt. Båten ble besiktiget, og man oppdaget at dette faktisk er en av de eldste båtene som fortsatt er sjødyktige i Norge. Ut fra byggeskikken er den bygget før 1860 – og nå er den sjødyktig også!

Mye arbeid gjenstår for å kunne friskmelde den gamle Åfjordsbåten helt, så gruppa har søkt Kulturminnefondet om tilskudd, blant annet til å skifte kjølen.

Stjerner

– Det er så koselig med folk i tunet, sier Charlotte Løvall.

Hun bidrar med kaffe, prat og tilrettelegging. Ingredienser som er minst like viktig som tjærelukta og malerkoster, er alle skjønt enige om. Og i den litt kjølige vårsola får bunnstoff, nye tauverk og maling hvile mens kaffekoppene kommer på bordet. På behørig avstand, selvsagt, slik tidene krever.

Men drømmene lever sitt eget liv, og idet vi forlater samtalen, planlegges herlige eventyr med seiling fra Havna og Helgeroa, med overnatting på skjæra. Jammen ikke rart denne dugnadsgjengen får stjerner i blikket!

PS! Tirsdag fikk båtgruppa i Nesjar Teater- og Kulturforening enda mer å glede seg over, og på neste dugnad blir det både jubel og feiring. Da ble de nemlig klart at de får 70.000 fra Kulturminnefondet til restaurering av de eldste båtene.

Kommentarer til denne saken