167 veterankjøretøyer stilte i Stavern

Ingeniørkunst: Dette røde kjøretøyet ble laget av den tidligere tyske krigsflyfabrikanten Messerschmitt i 1956 og eies av Erik Gjermundsen fra Fredrikstad. (Foto: Bendik Løve)

Ingeniørkunst: Dette røde kjøretøyet ble laget av den tidligere tyske krigsflyfabrikanten Messerschmitt i 1956 og eies av Erik Gjermundsen fra Fredrikstad. (Foto: Bendik Løve)

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Se vår store bildeserie her.

DEL

Russere, italienere, amerikanere, tsjekkere, franskmenn, engelskmenn, svensker, tyskere og japanere var alle tilstede. Se bildene her.

Lørdag var Fredriksvern Verft fyllt opp av biler med personlighet.

- I gamle dager kunne man få et eget sertifikat for T-Forder, men da kunne man ikke kjøre andre biler. T-Forden ble nemlig regnet for enklere å kjøre, forteller Johan Lindtvedt, eier av bilen med kanskje størst personlighet i Stavern denne dagen, en T-Ford Runabout fra 1914.

Etter å ha tatt en titt i cockpiten til bæringens doning, for den må nesten kunne kalles såpass, er det imidlertid vanskelig å forstå at dette noen gang kan ha vært et enkelt kjøretøy å manøvrere. Gassen sitter på rattet, og for å få bilen dit en vil kreves det at en trakterer bilens tre pedaler og håndbrekk med presisjon.

Det finnes heller ikke elektronikk på bilen, foruten batteriet som driver tennpluggene. Tuta er manuell, av den typen som er laget av svart gummi og som en må klemme på for å få lyd, og kjørelysene går på gass. Bremse- og blinklys har ikke bilen, her må føreren, og eventuelle passasjerer, ta armene til hjelp. Bilen er dog ikke kresen når det kommer til drivstoff, selv om en fort må beregne halvannen liter på mila.

- Jeg fyller alltid den laveste oktanen jeg kan få tak i. Denne bilen kan til og med gå på parafin, men det er jo dyrere enn vanlig bensin, sier en entusiastisk Lindtvedt, som forøvrig kan fortelle at deler av slekta hans kommer fra Brunlanes.

- Det blir veldig gøy å kjøre rundt i Brunlanes, jeg skal speide etter bygninger der slektningene mine har bodd. Oldefar var vognmann på Ulleberg, og bestemor ble født i vognmannshuset der i 1884. Det står der fortsatt, sier Lindtvedt.

Det gode været lørdag bidro til at Fredriksvern Verft var fylt opp av både løpsdeltakere fra fjern og nær og ditto skuelystne. Arrangøren, Larvik-Sandefjord Veteranvognklubb, som i år feirer 25-årsjubileum, hadde på forhånd satt en øvre grense på 200 deltakende kjøretøy. Med 167 startende biler og motorsykler tok det nesten to timer å få loset alle deltakerne gjennom Verftsporten og vinket dem farvel ut i løypa.

Leder i arrangørklubben, Fred Olav Døvle, tror nøkkelen til løpets suksess ligger i at konkurransemomentet er tonet ned.

¿-hovedsakelig for å få høy glisefaktor. Her er folk med for å kose seg og treffe likesinnede, sier Døvle.

Løpet både starter og går i mål i den gamle orlogsstasjonen. Løypa er på over fire mil og går ut til Helgeroa, inn til Larvik og tilbake til Stavern igjen. Underveis stopper deltakerne for å svare på spørsmål, og det er også lagt inn en øvelse med presisjonskast ved Tanum kirke.

Etter løpet parkeres kjøretøyene inne på verftsområdet, hvorpå det er premieutdeling og deltakerne koser seg i sosial omgang med hverandre og publikum.

I det hele tatt er det det sosiale som står i sentrum i Gladløpet, og klubbformann Døvle forteller også at selve løypa er lagt opp med tanke på dette.

- Halvparten av deltakerne blir sendt den ene veien, resten den andre veien. Slik får deltakerne vinket til hverandre underveis, sier Døvle.

- Vi har også lagt løypa innom Kysta og Stavern- og Brunlanes eldresenter. Det er mange eldre som liker å se de gamle bilene fra tida da de selv var unge, smiler formannen.

Artikkeltags