– Kan godt forstå at folk reagerer, sier Statens vegvesen.

Side3 har den siste tiden vært på jakt etter den fartsgrensen i landet som oppleves mest feilaktig.

Og 5200 stemmer senere, fordelt på 15 veistrekninger, er det klart at det er spesielt fire strekninger som virkelig frustrerer bilistene:

1. 80 km/t på nye E18 mellom Sandefjord og Tønsberg - en motorveistrekning hvor det er vedtatt 110 km/t, men hvor veiarbeidsskilt har stått oppe i lang tid, selv når det ikke er veiarbeid.

2. 70 km/t på tidligere Miljøfartsgrense-strekninger - Ring 3 og Rv 4 i Oslo ble fartsgrensen permanent satt ned etter prestigenederlag der det viste seg at Miljøfartsgrensen var ulovlig.

3. E6 gjennom Gudbrandsdalen, en rekke 60/70-strekninger på hovedferdselsåren gjennom Norge.

4. 80 km/t på E16 Gardermoen - Rv4 - en av Norges beste og mest oversiktlige 2-felts veier, som formelt er en håndfull centimeter for smal til å kunne ha 90 km/t.

Motorvei med lav fartsgrense

Og selv om det ble tett i toppen, er det den nye motorveistrekningen i Vestfold som stikker av med flest stemmer.

Motorveien ble åpnet et par måneder før tiden, etter at at det ble lagt ekstra penger på bordet for å gjøre de siste arbeidene klare før sommeren. Prosjektet var egentlig planlagt åpnet i oktober, men det var bare bagatellmessige ting som elektroniske fartsgrenseskilt som stod igjen.

Da veien ble åpnet, ble det klistret opp tett i tett 80-skilt på den splitter nye firefelts motorveien - med jevnlige oppfordringer til å overholde fartsgrensen i veiarbeidsområder.

Langs veien har det i sommer derimot ikke vært noe veiarbeidsutstyr stående - og langt mindre noen arbeidere som skal skånes.

Side3 har fått klare rapporter, og selv opplevd, at respekten for denne fartsgrensen har vært nær ikke-eksisterende - og at trafikken i stor grad har gått i samme tempo som ellers på motorveistrekningen.

Og selv om UP har vært aktivt tilstede i strekningen, får Side3 opplyst at også de har hørt rykter om at fartsgrensen er satt ut fra mangel på vilje til å skilte om. UP påpeker at at skiltet fartsgrense er det de forholder seg til, men at de selvsagt bruker skjønn når bilister plukkes ut fra trafikken.

- Kan godt forstå at det frustrerer

Avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen, som har hovedansvar for trafikksikkerheten i organisasjonen, sier hun har forståelse for at fartsgrensen frustrer.

- Veien var ikke helt ferdig da den ble åpnet - det var gjenstående arbeid. Men så har det vist seg at det ikke var så mye gjenstående, og at det var lite arbeid i sommer, sier Ranes til Side3.

- Arbeidsvarsling er en stor utfordring generelt. Vi har et stort fokus på dette overfor entreprenørene, og det skal være riktig varsling også når det ikke er folk på anlegget. Når det er nedsatt fartsgrense i for eksempel helger uten arbeid, kan jeg godt forstå at det frustrerer, sier Ranes.

- Gode grunner til fartsgrensene

Ranes har også forståelse for at en del andre fartsgrenser frustrerer, men sier at de generelle fartsgrensekriteriene er basert på et godt faglige grunnlag. Hun mener derimot at Vegvesenet kunne gjort en bedre jobb med å kommunisere dette.

- Hvordan skal vi bygge kunnskap om hvorfor fartsgrensene er som de er? Det er ofte slik at folk ikke forstår hvorfor de er satt som de er, og da har vi en jobb med å formidle den kunnskapen og de vurderingene som ligger bak, sier Ranes

- Det er krevende, og det er mange ofte motstridende hensyn som må tas. Det kan være lett for noen som ikke kjenner til bakgrunnen for fartsgrensen å tro at det ligger til rette for en høyere fartsgrense. Det du umiddelbart ser på en god dag kan tyde på at det ikke er samsvar mellom vegstandard og fartsgrense, men i de fleste tilfeller ligger det veldig gode grunner bak, sier Ranes.

- La oss ta mange av disse 70-veiene. Det var en stor runde med nedskilting fra 80 til 70 i 2001, for vi hadde erfaring med at en del 80-veier, som ser ut til å tåle mye fart, hadde svært mange alvorlige ulykker - og da særlig møteulykker. Vi skilter ikke ned for å irritere folk, vi gjør det for å spare liv, og det går vi ut i fra at trafikantene er enige i er en riktig prioritering, sier Ranes.

- Vi så at det var veier der det var uforholdsmessige mange alvorlige ulykker. Nedskiltingen kan være i påvente av bedre vei eller som permanente tiltak for å redusere antall alvorlige ulykker. Jeg kan forstå at geometrien kan se flott ut, men 70 km/t er satt med en god grunn. Vi ser at det gir veldig god effekt, og det gir vesentlig færre alvorlige ulykker. Det å hindre at folk blir drept eller alvorlig skadd er viktigere enn at folk skal kjøre så fort de selv mener er forsvarlig, slår hun fast.

Ranes avviser at nedsettelse av fartsgrenser er noe Vegvesenet gjør fordi de ikke ønsker å ta den store oppgaven med å oppgradere veiene.

- Vi snakker om penger og budsjetter. Hvor mye penger Statens vegvesen skal bruke på å bygge nye veger på riks- og europavegnettet, er det ikke vi som bestemmer. Det er det Stortinget som vedtar. Vegvesenet bygger vei for de pengene og de prosjektene Stortinget har bestemt. På fylkesvegnettet er et politikerne i fylkeskommunen som bestemmer hvor mye og hvilke veger som skal bygges. Det ville være direkte uforsvarlig å ikke gjøre noe med de trafikksikkerhetsproblemene som fortsatt er der, sier hun.

- I denne sammenheng er fartsgrenser et av mange virkemidler.

Mener miljøfartsgrenseveiene er rett også

På en solid andreplass på kåringen over håpløse fartsgrenser, dukket 70-strekningene på tidligere miljøfartsgrensestrekninger opp. Ranes mener dette handler om langt mer enn prestige.

- Det var litt uenighet av tolkningen rundt regelverket der, og nå er fartsgrensen på 70 km/t satt fast. Dette er to veier der det er veldig mye trafikk og korte ramper. Jeg kjører mye på Ring 3 selv, og det er jo knapt ramper der.

- Hvis du kjører der selv, vet du jo at det gjerne går både i 80 og 90?

- Det er ikke noen god unnskyldning å kjøre for fort selv om alle andre gjør det. Fartsgrensen er satt til 70, og det med god grunn. Med de korte rampene kan være vanskelig å komme opp i fart raskt nok ved påkjøring, sier Ranes.

Vil skiltjungelen til livs

Mange tilbakemeldinger Side3 har fått den siste tiden, går på bilister som irriterer seg over at fartsgrensene skifter alt for ofte.

Ranes sier dette er noe en forsøker å unngå.

- Vi skal så langt som mulig unngå å skifte fartsgrense ofte, da det er utfordrende å være trafikant om skiltingen ofte går opp og ned. Da sier regelverket at en bør se på muligheten for å ha et kompromiss på en lenger strekning. Det finnes helt sikkert gode eksempler på at ting kunne vært annerledes, og at det finnes dårlig skilting, er det neppe tvil om, konkluderer hun, og påpeker at dette er et vedvarende arbeid å revidere både fartsgrenser og kriterier.