Gå til sidens hovedinnhold

Klar tale - klart språk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ord betyr noe – mer enn vi kanskje tenker over i det daglige? Politikkens språk betyr ekstra mye. Ord kan splitte og oppildne, slik vi nylig har sett i USA. Men ordene vi velger kan også oppklare uenighet og tydeliggjøre standpunkter på en positiv måte. Selv er jeg opptatt av at språket skal åpne opp og gjøre politikken tilgjengelig.

I Senterpartiet har vi en partileder som ofte minner oss på å snakke enkelt, og som selv har et mål om å snakke klart og tydelig og uten bruk av fremmedord. Senterpartiet har i flere år gjort det så enkelt at vi sier at Senterpartiet skal være Nær folk – i hele landet!

Før partileder Trygve var det moren min. Mor luket i språket mitt fra jeg var liten. Vi fikk ikke si lissom. Vi fikk ikke ha trykket på ordene som vi ville. Vi måtte lese høyt og tydelig og vi fikk ikke ”ehe” i setningene. Jeg må innrømme jeg har gjort det samme. Ungene fikk blant annet ikke bruke de tomme fyllordene ”på en måte”. I kjøkkenborddiskusjoner er det fortsatt ikke tillatt å snakke stygt om andre. Gode tilbakemeldinger gir trygghet og vekst, mens det motsatte river ned. Det virker på barna, men fungerer like godt gjennom hele livet. Snakk opp og snakk fram. Språk kan løfte og språk gir vekst. Språk er viktig og må brukes bevisst og korrekt.

Vestfold og Telemark fylkeskommune vedtok før jul Språkbruksplanen for 2020 – 2022 med språkpolitiske mål og tiltak. Et enstemmig fylkesting vedtok blant annet at det skal være godt å være både nynorsk- og bokmålsbruker i fylket og at språket skal være enkelt, klart, presist og brukerrettet. Dette skal vi jobbe for og nå har vi en plan å måles etter.

Da kommunesektorens organisasjon KS på sin Facebookside oppfordret folk til å skrive inn egne erfaringer med språk var det en som skrev: «Det er skambelagt å ikke forstå byråkratisk». Det er en tankevekkende tilbakemelding.

Forslag til ny språklov ligger nå i Stortinget. Den nye språkloven lovfester at offentlig språkbruk skal være klart, enkelt og presist, og skal være et forbilde. Intet mindre.

Klar tale og klart språk gir tillit, trygger demokrati og rettsikkerhet, det virker fordi vi forstår. Både som fylkeskommune, politikere og privatpersoner er vi avhengige av at den som leser eller hører oss forstår oss.

Et annet mål i språkloven er å sikre norsk språk som nasjonalt hovedspråk. Vi må ikke la språket vårt erstattes av unødvendige engelske ord når vi har gode norske. Norsk som fagspråk blir i dag sterkt utfordret av engelsk, spesielt i undervisningen ved universiteter og høyskoler. Vi vil stimulere til mer bruk av norsk som fagspråk for å beholde mangfoldet i det norske språket.

Fortellingen om det moderne Norge handler om en nasjonalstat der vi som innbyggere over tid har utviklet felles referanser, kultur og språk. Vi har tillit til hverandre og forstår hverandre på tvers av sosiale, geografiske og religiøse skillelinjer. Senterpartiet mener at levende språk gir en sterk identitet. La oss fortsatt være stolte av vårt eget språk og bruke det.

Ord har makt, slik Amanda Gorman, 22 år, viste under presidentinnsettelsen i USA da hun ga håp med sitt sterke dikt om forandring.

Kommentarer til denne saken