Klimaendringen er kanskje den største trussel i menneskehetens historie. Behovet for energi til å utvikle vår sivilisasjon har også skapt de utfordringer vi nå står overfor. Hva slags energi vil bruker vil avgjøre om vi klarer å snu utviklingen.

Norge har netto store energimengder å selge, som fossil gass og olje, og som bærekraftig elektrisk energi fra vann, vind og sol. Kullproduksjonen på Svalbard er stanset, heldigvis. Tilveksten i norske skoger overstiger avvirkningen, skogens biomasse er tredoblet de siste 100 år. Skogen er Norges største solcellepanel!

Fordi vi tidligere har vært innestengt med vår billige elektriske kraft har vi lagt oss til et el-forbruk preget av sløsing, sett med kontinentale øyne. Dette gjelder meg og deg, næringsliv så vel som offentlig sektor. Få land har så mye veibelysning som Norge. Men vi har også bygd bedrifter som er særlig energikrevende, og eksportere energi i foredlet form, f.eks. aluminium.

Konsesjonsvilkårene for fjernvarmeanlegg tvinger dem til å holde lavere energipriser til forbrukerne enn elektrisk oppvarming. Konkurransevilkåra i Norge gjør at det lønner seg å eksportere avfall til Sverige og Tyskland framfor å etablere anlegg her i Norge som utnytter ressursen her hjemme. Høyere strømpris vil gjøre det mer lønnsomt å etablere varmesentraler og å utnytte spillvarme.

Det offentlige Norge eier mesteparten av vannkraftproduksjonen og har sett seg tjent med et høyt forbruk av «tilfeldig kraft» til varmeproduksjon, selv om dette varmebehovet pr. definisjon skal kunne dekkes fra andre energikilder. Dette har gitt utslag i et regelverk som har fjernet grunnlaget for drift av mange varmesentraler. Lauvtre eksporteres nå til kontinentale forbrenningsanlegg, som produserer varmtvann til oppvarming. Her hjemme bruker vi i stedet elektrisk kraft til slikt. Samtidig er reduksjon av el-forbruk kommet i bakleksa, Enova stimulerer alle slags energisparing.

Når våre el-priser begynner å nærme seg de kontinentale, løper vi til det offentlige med klagesanger og regninger. Kraft- og nettleverandørene har opplegg for å håndtere slike situasjoner og kunne løst de utfordringer som noen få kunder får.

Når vi krever å få beholde lave elpriser, vanskeliggjør vi det grønne skiftet. Klimaet krever dyrere energi, forholdet mellom energi, råstoff og arbeidskraft må forskyves til fordel for bærekraftig energi. Det vil kreve mot og utholdenhet. Spørsmålet er om vårt demokratiske system makter å velge politikere som står oppreist i stormen som kommer. Dette på tross av at det grønne skiftet burde være uproblematisk for Norge og Norges befolkning. Hvis ikke vi klarer det, hvem klarer det da?

Det er behov for en ransaking av myndighetenes og energisektorens gjøren og laden, herunder føringer og bestemmelser som prioriterer sløsing med bærekraftig elektrisk energi.