Østlands-Posten ryddet sist tirsdag plass til sjefredaktørens klimakronikk. Størrelsen på fontene og bildet understreket alvoret i budskapet om at fremtiden er skremmende.

Det er en allmenngyldig kristen og humanistisk tankegang å ta vare på jorden, skaperverket og livsgrunnlaget. Det er derfor en viktig erkjennelse at de fleste av oss, både politiske partier, religiøse og humanitære organisasjoner og enkeltmennesker har dette som mål.

Naturvern har lange tradisjoner i Norge og vi var det første land i verden som opprettet et Miljøverndepartement, i 1972. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget i 1979 ble både en folkelig kampsak og et symbol på at natur og miljø er av grunnleggende betydning for oss nordmenn.

Klimafokuset de siste årene har blitt altomfattende, nærmest som et religiøst anliggende. Det går knapt en dag uten at dette berøres i lokale og riksdekkende medier. Det er sunt med fokus, diskusjon og tiltak bygd på fakta.

Tilnærmingen til klimaproblematikken faller gjerne i to hovedkategorier:

Den ene retningen mener å kunne føre bevis for at solsyklusene og vanndamp best forklarer klimavariasjonene, mens CO₂-hypotesen er underordnet. Den andre retningen mener å kunne føre bevis for at det er CO₂-hypotesen som best kan forklare klimavariasjonene, og at solsyklusene er underordnet.

Norges eneste nobelprisvinner i fysikk, professor Ivar Giæver hører til den første gruppen, mens sjefredaktøren ser ut til å høre til den andre gruppen.

I 2015 hadde journalisten Gerhard Helskog i TV2 et interessant intervju med Giæver i programmet «Underhuset» som ligger ute på YouTube. (https://www.youtube.com/watch?v=JxBbpXqkW6I).

Programmet er fremdeles aktuelt og vel verd å se, som et utgangspunkt for en fruktbar problematisering.

God fornøyelse.