Snart fatter kommunene de endelige beslutningene om neste års budsjetter. De må veie ulike hensyn mot hverandre før de gjør sine valg. Målsettingen er at summen av valgene skal gagne enkeltmennesker og samfunn så langt det lar seg gjøre. Som mange andre er vi i NAV Vestfold og Telemark spente på utfallet av mange av valgene som skal tas, og hvilke konsekvenser de vil få for den jobben vi er satt til å gjøre.

Ikke minst knytter det seg stor spenning til avgjørelser på flyktning- og integreringsområde. Selv om strømmen av flyktninger til Norge langt på vei har stoppet opp, og de fleste har vært gjennom et introduksjonsprogram og blitt bosatt i en kommune, gjenstår mye arbeid før vi kan si at jobben er gjort. Flyktninger og innvandrere blir ikke fullt inkludert i det norske samfunnet uten at de kommer i arbeid og blir økonomisk uavhengige. Som alle andre drømmer de om å bli netto bidragsytere til samfunnet. Det er vår felles jobb å legge til rette og gi den hjelpen som er nødvendig for at de skal få den sjansen. Arbeid for alle er vår viktigste målsetting og en forutsetning for velferdssamfunnet. Jo flere som blir stående utenfor arbeidsmarkedet, jo svakere blir fundamentet.

Mange har jobbet godt og målrettet med flyktningene som kom i 2016 og 2017. De har vært gjennom grunnleggende norskopplæring og fått innføring i norsk kultur og samfunnsliv. Dette er en god start, men mange er fortsatt avhengig av mye hjelp og støtte for å bli fullt integrert i norsk arbeidsliv. Arbeidsledigheten blant flyktninger og innvandrere fra Afrika, Asia og land i Mellom- og Sør-Amerika ligger skyhøyt over arbeidsledigheten i befolkningen for øvrig, og tilknytningen til arbeidslivet er svak for mange av disse.

Ledighetsutviklingen i kjølvannet av første bølgen av koronapandemien gir økt grunn til bekymring. Mens ledigheten i befolkningen har vist en jevnt fallende tendens over flere måneder har ledigheten i flyktning- og innvandrergruppene bitt seg fast på et meget høyt nivå. Med det som bakteppe, er det viktig at vi nå ikke kutter i satsingen på arbeidsrettet oppfølging av flyktninger og innvandrere. De langsiktige konsekvensene av å redusere innsatsen i en tid hvor behovet er økende for integrering, vil gjøre det enda mer krevende å innfri våre felles ambisjoner.

Skal vi lykkes må vi ikke forhaste oss og legge stein til byrden til de som har det vanskeligst fra før. Det er viktig å huske at de fleste flyktningene til Norge kommer fra krigsområder, at mange sliter med traumer og opplevelser de færreste er i stand til å forestille seg. De har fått, og får fortsatt god oppfølging lokalt. Noe som er helt nødvendig fordi dette er et arbeid som krever målrettet innsats over lang tid. Viljen til innsats er stor rundt i kommunene. Det er viktig at vi ser verdien av dette arbeidet, og gir rom for fortsatt arbeidsrettet oppfølging fra NAV og andre partnere.

Vi leter alle etter de beste løsningene på utfordringene vi stilles overfor. De siste månedens utvikling på arbeidsmarkedet og usikre framtidsutsikter, tilsier tettere oppfølging, mer tilrettelagt utdanning og mer samarbeid med ordinært arbeidsliv. Det er tid for tydelig politisk vilje til å holde stø kurs, og fortsatt prioritering av innsatsen overfor de mest sårbare gruppene på arbeidsmarkedet. Det gjelder i særdeleshet; ungdom, mennesker med helseutfordringer og innvandrere fra det som ofte omtales som landgruppe 3 (Afrika, Asia og Mellom- og Sør-Amerika).

Jobben med å skaffe seg fast arbeid er mer krevende enn den var før pandemien rammet. Vi må styrke oppfølgingen mot utdanning og arbeid. Det er en innsats som er helt avgjørende for at flere skal få arbeid, bli økonomisk uavhengige og bidra til et mer framtidsretta arbeidsliv.

Vanskelige tider krever modige valg!