Når kommer toget?

Av
DEL

MeningerAlle vil ha dobbeltspor, gjerne så snart som mulig, og de fleste vil ha sentrumsnær stasjon.

Nå har 30 av kommunestyrets 43 medlemmer stemt for Konggata Høy og Verningen. 

Jeg treffer stadig fornuftige H-, Ap- og Sp-medlemmer som er sterkt uenige i konklusjonene partiene har trukket, så det er jo ikke så forunderlig at det er forskjellige meninger i MDG også.

Det er selvfølgelig fordeler og ulemper med alle alternativer. Veldig mye er avhengig av hvordan vi greier å utnytte muligheter og begrense ulemper (for alle alternativer) i framtida - og dette er det som kjent vanskelig å spå om. Selv om vi er enige om alle delaspektene som er utredet, er spørsmålet hvordan vi skal veie de enkelte opp mot hverandre og trekke en konklusjon. 

De siste signalene om høye kostnader og mulige utsettelser er ikke vurdert av Rådmannen, men kan ha stor betydning, først og fremst ved valg av Konggata og Verningen. BaneNor har igjen presisert at Verningen er uaktuelt, både med og uten en svært lang miljøtunnel.   

Byliv og sentrumsutvikling.

Rådmannen skriver mye om problemer med å holde liv i sentrum (før, under og etter utbygging av Konggata) til alt er gjennomført, og om avbøtende tiltak for at dette skal bli mindre smertefullt. Dette må da koste mye? Kostnader er ikke vurdert, eller hvem som skal dekke dem, men Larvik kommune og næringslivet i Larvik må nok dekke det meste. Virkningene blir verre og kostnadene større jo lengre vi må vente. Vil sentrum "dø" mens vi venter, og hvor vil handel og servicefunksjoner velge å lokalisere seg? - og vil de komme tilbake? Hammerdalen ligger jo ikke så langt unna. Er det dit vi vil flytte bysentrum? Ganske surt mikroklima der høst/vinter/vår!

Kulturmiljø, bymiljø, byutvikling, utbyggingsmuligheter og - begrensninger:

Konggata-alternativet vil rasere mye av det vi i dag har igjen av gammel sentrumsbebyggelse - som for mange representerer "byens sjel". Kopier er ikke det samme som originaler! Ny tett/høy sentrumsbebyggelse i bratthenget i Bøkelia vil også kreve rasering av deler av Bøkelia, som sammen med Steinane er bydeler vi bør ta godt vare på, slik de er i dag.

Indre havn, høy løsning vil åpne den gamle fysiske barrieren, men skape en ny visuell barriere. - men vi får jo allerede Grandkvartalet og har bebyggelsen på Sanden. Hvor mye av "betongbrua" vil vi se, og hvor mye vil dekkes av ny bebyggelse, fortrinnsvis innenfor ny stasjon? Illustrasjonen av byggemulighetene for begge stasjonsalternativene viser bebyggelse ut mot sjøen. Vil vi kunne bruke (lavere) bebyggelse utenfor linja for å oppnå bedre mikroklima på friarealene mot sjøen? Friområdene på Indre havn er nydelig på gode sommerdager, men det er ofte temmelig surt høst, vinter og vår. 

Hvor lenge vil fremtidige politiske flertall greie å stagge utbyggingspress på disse arealene, uavhengig av stasjonsalternativ?

Bomiljø på Verningen.

Verningen vel (og bøndene som er berørt av dette alternativet) har ikke vært så høyrøstede som næringsinteresser, bønder og beboere langs Stålåker Øst, men deres argumenter er minst like gode.    

Full enighet:

Jeg ser poenget med "full enighet" om det beste alternativet for å få gjennomslag overfor Staten/BaneNOR - men da må vi være ganske sikre på hva som er det beste alternativet!

Realisme eller optimisme?

Etter å ha veid alle momentene som er utredet, kom jeg til at Rådmannens alternative innstilling som er lik BaneNORs, dvs Indre havn Høy og Stålåker Øst totalt sett er mest realistisk. For Stålåker Øst bør føring i kanten av fjellformasjonene for å redusere bruk av dyrka/dyrka jord og føringer diagonalt over mange jorder (veldig upraktisk å drive) samt ligge litt høyere i terrenget for å unngå problemer med kryssing av bekker med dårlig fall, vurderes.

Nye signaler om økonomi fra BaneNORs ledelse (etter påtrykk fra Samferdselsministeren?) må tillegges vekt. BaneNOR har igjen presisert at Verningen er uaktuelt, både med og uten en svært lang miljøtunnel.

Etter kommunestyrevedtaket skal vi gjennom en meklingsprosess om BaneNORs innsigelse. Enten BaneNOR/Staten trekker innsigelsen eller ikke, skal vi gjennom en reguleringsplan, prosjektering og mer detaljert kostnadsberegning – og ikke minst innpassing i Nasjonal Transportplan og til slutt bevilgning over statsbudsjettet.

Det kan i alle fall ta lang tid før nytt dobbeltspor realiseres gjennom Larvik. Den som lever, får se! – så jeg får legge meg i trening for å bli riktig gammel!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags