Seniorer til besvær

RESSURS: Å eldes med verdighet innebærer å være en respektert del av samfunnet., skriver artikkelforfatteren.

RESSURS: Å eldes med verdighet innebærer å være en respektert del av samfunnet., skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerHvilke holdninger skaper vi idet alle som har passert pensjonsalder tilegnes en rekkenedsettende egenskaper og tituleres som velferdstruende tsunamier? I politikken sidestilles mennesker over 67 med pleietrengende og syke – men faktum er at samfunnets eldste aldri har vært så friske som nå. De sitter på erfaring og kunnskap de færreste andre gruppene i samfunnet kan skilte med.

De eldre skjæres over én kam, og nevnes i samme åndedrag som kostnadsfaktor, velferdsteknologi eller sykehjemsplasser. Men disse gamlingene er ingen homogen gruppe glemske, avhengige av hjemmehjelp som jevnt over utgjør en uoverkommelig kostnadsfaktor. Denne gruppen mennesker er like sammensatt som resten av befolkningen.

Kostnadsfaktor eldre

Når vi snakker om kostnadsfaktoren eldre utgjør på grunn av pensjonsutbetalingene må vi være nøye. Her er det snakk om krav på gjenytelser, opptjent gjennom innbetalt skatt gjennom et langt arbeidsliv. Derfor er det misvisende og stigmatiserende å betegne mottakerne som kostnadsfaktor. De må vel heller ses på som ressurser!

Verken Røde Kors eller Frivillighetssentralen hadde klart seg like godt uten eldre som trør hjelpende til, sist påpekt under pensjonistforbundets arrangement på Arendalsuka. Pensjonisters innsatssparer Norge for milliarder, som en undersøkelse gjennomført på vegne av Statens Seniorråd viser.

Å betrakte pensjonister som billig reserveløsning for oppgaver staten ikke vil bruke penger på, er bare respektløst. Pensjonister stiller som leksehjelp, tar vakter og utfører besøkstjenester – for å nevne noe. Her bruker de ikke bare av sin tid, men må melde seg inn i organisasjoner som ofte krever medlemsavgift for deretter å kjøre dit de skal yte. Det betyr at de må disponere bil, spandere drivstoff og eventuelle bompenger for å utføre gratisarbeid.

En verdig alderdom

Det siste statsbudsjettet har mange gode aspekter hvor Venstre politikken har satt sine spor, men akkurat her hjelper det ikke på. Det overser denne gruppen igjen, og gjør lite for å gi eldre muligheten til å bidra aktivt og verdig til samfunnet. Når de eldres kjøpekraft reduseres år etter år gjennom underregulering, beskjæres muligheten for deltakelse i samfunnet.

Med mange års yrkeserfaring og god helse, er det eneste som gjør at mennesker med disse egenskapene settes i samme bås som pleietrengende personer, alderen på over 67 år. I vår tid er eldre friske også i stand til å bidra lenger og i større grad enn før til egen og allmennhetens nytte – det må samfunnet anerkjenne på samme måte som det anerkjenner all annen ytelse.

Å eldes med verdighet innebærer å være en respektert del av samfunnet.

Et inkluderende samfunn

I humorserien Parterapi anklager Kevin Vågenes sin sinna feministiske karakter Ellen kjæresten for å sidestille kvinner med multihandikappede menn. Den tragikomiske realiteten er at vi gjør akkurat det samme med friske, oppegående seniorer. Vi må verdsette arbeidet eldre har utført gjennom livet ved å la pensjonen følge lønnsoppgjøret, og vi må belønne innsatsen som gjøres etter endt arbeidsliv.

Her finnes flere alternativer som gavekort eller kommunale aktivitetskort.

Hva med å gi skattefradrag i henhold til arbeidstimer? Vi snakker høyt om et inkluderende samfunn – da må vi også ta med den eldste garden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags