Helse og omsorg i Larvik har ikke fått et «kutt» i 2018

Styrking: Kommunestyret har ved behandling i juni og september samlet styrket budsjettet til helse og omsorg i 2018 med 34 millioner kroner ut over det budsjett som ble vedtatt i desember 2017, skriver rådmann Jan Arvid Kristengård.Arkivfoto

Styrking: Kommunestyret har ved behandling i juni og september samlet styrket budsjettet til helse og omsorg i 2018 med 34 millioner kroner ut over det budsjett som ble vedtatt i desember 2017, skriver rådmann Jan Arvid Kristengård.Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Den siste tiden har det vært en rekke debattinnlegg rundt økonomien i Helse og omsorg i Larvik kommune. Mange er både kritiske og bekymret over situasjonen. Derfor er det viktig å presisere hva som er fakta i denne saken.

DEL

KommentarDet er ikke slik at rådmannen eller kommunestyret har kuttet i budsjettet til helse og omsorg i 2018. Tiltak som er omtalt i media omhandler to forhold; for det første tiltak for å tilpasse driften til det budsjett som er vedtatt for helse og omsorg og for det andre en organisasjonsprosess med mål om å utvikle en effektiv tjeneste som gir best mulig tjenester innenfor de økonomiske rammene kommunen har.

Kommunestyret har ved behandling i juni og september samlet styrket budsjettet til helse og omsorg i 2018 med 34 millioner kroner ut over det budsjett som ble vedtatt i desember 2017. Styrkingen er finansiert ved bruk av regnskapsresultatet for 2017 og ved at vedtatt budsjett for de andre tjenesteområdene i 2018 ble noe redusert ved kommunestyrets behandling av «halvårsrapporten» i september. Tilpasningen som pågår i helse og omsorg nå retter seg inn mot en drift som er i samsvar med vedtatt økonomiplan fra 2017.

I et innlegg av Anders Graven 2. oktober stilles det noen spørsmål til økonomisjef og HR-sjef, men det er rådmannen som er ansvarlig for de forhold spørsmålene retter seg mot.

Det er selvsagt ikke riktig at administrative stillinger ikke vurderes på lik linje med øvrige stillinger. Det er et faktum at Larvik kommune bruker svært lite ressurser til administrasjon sett opp mot andre kommuner. Det er også slik at ressursene til administrasjon både i helse og omsorg og i andre tjenester i 2018 ble ytterligere redusert ved behandling av «halvårsrapporten i september for i størst mulig grad dekke opp et allerede påløpt merforbruk i hjemmetjenesten og sykehjem i 2018.

Til «regnestykkene» har jeg ikke annen kommentar enn at det selvsagt er slik at ressurser avsatt til administrasjon ikke er høyere enn det rådmannen mener er riktig for å sikre en tilfredsstillende styring av kommunen og for en forsvarlig ivaretakelse av de oppgaver som kommer inn under begrepet administrasjon. Økonomisk ramme er fastlagt av kommunestyret, og forbruket er i henhold til budsjett. Til administrasjon ligger funksjoner som også er helt nødvendig for at det skal gis helse- og omsorgstjenester. Det skal forhandles og utbetales lønn, det skal føres regnskap, innkjøpene skal være riktige, IKT-systemene som brukes skal fungere, det skal føres post og arkiv skal fungere, det skal behandles politiske saker også innen helse og omsorg, bare for å nevne noe.

Det ble ikke tatt en stilling fra helse og omsorg og overført til HR, slik det fremstilles. Vi sentraliserte noen funksjoner som tidligere ble ivaretatt ute i tjenestene for å få en mer profesjonell og effektiv HR-tjeneste. Stillingen det henvises til jobbet for det første i 50 % med oppgaver opp mot rådmannen før denne endringen, og for øvrig er dette altså flytting av oppgaver – og ikke noe som medførte en reduksjon i helse- og omsorgstjenestene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags