Gratulerer!

LARVIK: Vi må gjøre vårt for å løse globale klimautfordringer og lokalt ta vare på Larviks unike biologiske mangfold, skriver Tormod Knutsen i denne kommentaren.

LARVIK: Vi må gjøre vårt for å løse globale klimautfordringer og lokalt ta vare på Larviks unike biologiske mangfold, skriver Tormod Knutsen i denne kommentaren. Foto:

Av
DEL

MeningerMange er tydeligvis indignerte over samarbeidet mellom Ap og H. For meg er H og Ap på mange måter de to likeste partiene vi har både i Larvik og i Norge når det gjelder praktisk politikk, selv om de bruker mye krefter og retorikk for å få oss til å tro at de er hovedmotstandere. I større sammenheng ligger begge ganske midt på den "blå-røde" aksen, som antagelig blir stadig mindre interessant.

MDG var «på vippen» etter valget for 4 år siden, som noen sikkert vil huske. Da sonderte jeg som gruppeleder med alle partiene med sikte på et samarbeide for å gjennomføre et «grønt skifte» i Larvik. Alle lovet «gull og grønne skoger» (mest gull?), og jeg fikk tilbud om å bli varaordfører i alle de mulige konstellasjonene. Jeg var mest interessert i politikken: Å få gjennomført et «grønt skifte» i Larvik. Høyres gruppeleder Bjarne Steen avsluttet samtalen slik: «Du må huske på, Tormod, at politikk og politikk og etikk er etikk.» Etter 4 år må jeg dessverre konstatere at det ikke bare er sentrale høyrepolitikere som har en slik filosofi. Jeg håper inderlig at «nye koster» i alle partier har andre leveregler!

I Larvik har H og Ap også samarbeidet i en del større saker gjennom flere kommunestyreperioder: Sist i jernbanesaken og tidligere bl.a. om skolesentraliseringen som hittil er årsaken til minst 1.000 millioner av kommunens gjeld som må dekkes av skatteinntektene. Innen flytting av Stavern skole til Brunla er gjennomført, vil dette øke med 2-300 millioner. Nå blir det antagelig slutt på «kranglene» om hvorvidt Larvik har en vaklende økonomi, og om det er Ap eller H som har ansvaret for dette. Det skal bli godt! – men vil det bli mulig å få flertall for å vedlikeholde, rehabilitere og bruke de bygningene og eiendommene vi har, før vi bygger nytt eller leier av andre? – det vil være positivt både for kommuneøkonomien og miljø-økonomien!

Ap's medlemsmøte har godkjent samarbeidet og de tre partiene har offentliggjort sine visjoner i Øp. - da blir det spennende å se hva avtalen inneholder av konkrete tiltak, hvor detaljert og hvor forpliktende den blir!

Visjonene i forslag til avtale er ganske "luftige"! Vil avtalen innebære fortsatt økonomisk og materiell vekst inntil vi har saget over greina vi selv sitter på? Hvilke konkrete grønne tiltak vil den inneholde? - f.eks for å oppnå 30% redusert klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1990-nivået og karbonnøytralitet inne 2030? Dette er mål som har vært vedtatt i Larviks Klima-og energiplan siden 2009, altså lenge før MDG kom inn i kommunestyret.

Hvilke konkrete tiltak?

  • Å sørge for mer tilflytting til Larvik. By- og sentrumsutvikling, med trivelige sentra og både boliger og arbeidsplasser i byene og tettstedene eller spredning av boliger utover Landbruks-, Natur- og Friluftsområder til skade for Larviks unike biologiske mangfold og verdifull dyrka og dyrkbar mark? Arbeidsplasser, «hva som helst og hvor som helst», f.eks. flere bilbaserte kontorarbeidsplasser langs E18 eller kraftig satsing på nye og gamle «grønne» næringer når Næringsplanen m/handlingsprogram skal revideres?
  • Å sørge for å bekjempe utenforskap. Hvordan utlikne sosioøkonomiske forskjeller i Larvik? Kompetanseheving og arbeidstilbud, redusere frafall i skolen og lærlingeplasser, bedre integrering av nye landsmenn? Sosial boligbygging nære sentrum? Psykisk helse? Motvirke press blant ungdommer om å være «perfekt», inkludert å vise dette ved dyre klær og materielle vaner m.m.?
  • Å forbedre kommunens økonomi. Ta vare på de ressursene vi har, f.eks. utarbeide en «levende» plan for bruk, vedlikehold, rehabilitering og utvikling av kommunens eiendomsmasse, inkludert ENØK og miljø-økonomi i stedet for «planlagt forfall» for å begrunne ønsker om å bygge nytt? Plan for intensivert utskifting og rehabilitering av kommunens infrastruktur, f.eks. vann- og avløpsanlegg for en vesentlig reduksjon av drikkevann som lekker ut og så inn i avløpsledningene og fører til unødvendig store energi- og driftskostnader på renseanlegg og pumpestasjoner? Dette er «investering til utgifts besparelse» på litt sikt, i tillegg til miljøgevinsten.
  • Å ha større fokus på klima og miljø. Fortsatt si «Vi tar klima- og miljøutfordringene på det største alvor» og fatte vedtak som har karakter av «fromme ønsker» eller vedta og gjennomføre tiltak som monner i forhold til utfordringenes omfang?
  • Kommuneplanens samfunnsdel er vårt overordnede styringsredskap. Forslag til revidert samfunnsdelen skal legges ut på høring. Miljø-og teknikk-komiteen diskuterte Rådmannens forslag i sitt møte nylig, bl.a. følgende momenter:
  • Løsning av klima-og miljøutfordringene er en forutsetning for ("grunnmuren" under) løsninger for sosiale og økonomiske forhold, både på kort og lang sikt. Da må vi (bl.a. gjennom kommuneplanen) gjøre vårt for å løse globale klimautfordringer og lokalt ta vare på Larviks unike biologiske mangfold.
  • Hva legger vi i "verdiskapning"? Hittil har verdiskapning blitt målt i Brutto NasjonalProdukt (BNP) som er et rent økonomisk mål for vekst for å finansiere økt materielt forbruk gjennom ca. 2% økning i privatdisponibel inntekt per år "inn i evigheten". I mange tiår har det vært en direkte statistisk sammenheng mellom stadig økende BNP, materielt forbruk, kjøp&kast/søppelmengde, forbruk av fornybare og ikke fornybare naturressurser, utryddelse av biologisk mangfold og klimagassutslipp. Er det mulig å omdefinere "verdiskapning" slik at den blir bærekraftig (dvs at den skjer innenfor de grensene naturen/miljøet setter)? - jfr KST-vedatt hovedmål og FSK-sak om endring av hovedmålet.
  • Er vi villige til både å vedta og iverksette "sterkere virkemidler" for å nå vår del av FNs bærekraftsmål?

Vil flertallskonstellasjonens tiltak møte disse utfordringene?

Jeg leste et sitat her om dagen:

"En politiker tenker fram til neste valg. En statsmann tenker fram til neste generasjon."

Lurer på hva en som forsøker å tenke flere generasjoner inn i framtida kalles jeg? - uforbederlig optimist kanskje?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags