Så klokt -så bra!

I 2009: Larvikslista markererte valgkampstart på Padleklubben. Til høyre sentrale personer i partiet, Bård Jervan, Inger-Johanne Gran og Arne Bredvei

I 2009: Larvikslista markererte valgkampstart på Padleklubben. Til høyre sentrale personer i partiet, Bård Jervan, Inger-Johanne Gran og Arne Bredvei Foto:

Av
DEL

MeningerVi lever framlengs mens vi forstår baklengs, sa salige Søren Kierkegaard. På sitt finurlige vis satte han ord på et allmennmenneskelig fenomen og dilemma som også preger politiske avgjørelser. Det er dumt å orientere seg i et kupert terreng foran oss med kart over det landskapet som ligger bak oss. Selv om vi synes vi kjenner det godt og føler oss tryggest der. Partiprogrammer og politiske ryggmargsreflekser speiler dessverre i stor grad konfliktlinjer og mønstre bak oss.

Det nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman kaller raske tanker kjennetegnes av tankestrømmer som farer gjennom hodet av gammel vane. De langsomme tankene stopper på sin side opp og spør: Må det være sånn? Ja, det pleier riktignok å være slik, men er det virkelig det mest fornuftige? Det som er det mest vanlige er ikke alltid det mest fornuftige. De raske vanetankene liker ikke de langsomme. – Kom igjen da, sier de – la oss gjøre som vi pleier!

«Til sengs med fienden», skriver Erik Sørensen fra det såkalte Bedre Larvik i en kommentar. Ja, slik pleide det kanskje å være; at H og AP var «fiender» der bak oss da vi laget våre mentale kart. Men framover – hva er egentlig mest fornuftig da? La oss se med litt nye øyne, og fremfor alt nye tanker på terrenget foran oss. Det må være lov å håpe fra dem som reelt sett ønsker et bedre Larvik!

Å sitte i kommunestyret og lede Larvik handler om lokalsamfunnsutvikling, først og fremst. Hvem er «fiender» av en fremtidsorientert og kunnskapsbasert stedsutvikling? Enhver for svare for seg, men vi vet fra studier av framstående byutvikling, der steder utvikler seg bedre enn sine forutsetninger, at det kjennetegnes av tillitsfulle allianser som krysser konvensjonelle grenser.

Analyser fra Telemarksforsking viser at Larvik de siste årene har hatt en utvikling svakere enn sine forutsetninger. Det flertallet som nå er i ferd med å vise mot nok til å krysse gårsdagens grenser, peker mot en framtidig lokalsamfunnsutvikling på riktig spor. Vi har forsøkt det før. Vi kan derfor hente litt inspirasjon fra gårsdagen, ellers la meg si forgårsdagen, før vi dessverre glemte de gode vanene og henfalt til de konvensjonelle.

Da Larvikslista fikk 21,8 prosent av stemmene i 2003, tok de initiativ til å bygge en politisk allianse fra SV til H. De kunne naturligvis krevd ordføreren – de var størst i alliansen. Det gjorde de ikke. Den saken som samlet byutviklingsalliansen den gangen, var viktigere enn posisjoner og revirer.

I stedet fikk Høyre med en oppslutning på 13,3 prosent ordføreren. Byen fikk et løft, og erfarne politikere fra flere partier den gang berømmet holdningene fra Larvikslista. – Atmosfæren ble en annen i politikken, sa daværende ordfører til Sommerposten (ØP) noen år etterpå.

Og vi husker alle hvilke løft – ja, nærmest transformasjon som skjedde med Larvik de årene. AP og H deltok med konstruktiv entusiasme i det brede partnerskapet. I perioden 2003-2009 hadde da også Larvik en positiv utvikling på indikatorer for attraktivitet; innflytting, arbeidsplassutvikling, handel og besøk. Så gikk det over.

De senere årene har igjen vært preget av tåpelige markeringer, splid og sprik. Det straffer seg. Larvik skårer dårlig på rangeringer. Nå er tiden inne for nytt klokt politisk lederskap, et lederskap som ikke handler om å markere avstand til andre. Det handler om å finne sammen med andre.

Ordfører Rune Høiseths kommentarer om at stedsutvikling er viktigere enn posisjoner, er et oppsiktsvekkende modent og modig uttrykk for en kunnskapsbasert og fremtidsorientert innsikt. Så klokt – så bra!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags