Det handler om langt mer enn lyd fra Larvik Havn

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerJeg har en bekjent som elsker lyden av storby, som ikke lar seg sjenere av det som høres fra utesteder og festglade folk, men som holder på å klikke av lyden som knaskes fram når kollegaen på nabobordet går løs på et knekkebrød. En annen sliter virkelig med å få sove når det er stille som i skog og grav, men vandrer lett inn i drømmeland når trafikken suser forbi rett utenfor soveromsvinduet.

Sjøl lar jeg meg ikke sjenere av så mange lyder, bortsett fra vann som drypper og dunkende bass uten at jeg hører musikken.

For folk reagerer på lyd på ulikt vis. Toleransegrensen er individuell og dermed er det utfordrende å definere hva man skal eller må kunne tåle og tillate av lyd og støy. Visst er det satt grenser for hva som er akseptabelt fra virksomheter, men støy og lyd vil uansett bli oppfattet forskjellig.

Her snakkes det både om miljøakustikk, som omhandler lyd og i særdeleshet støy fra ulike kilder, som samferdsel og industri, eller psykoakustikk, som handler om hvordan lyden blir oppfattet og påvirker det enkelte menneske.

Det er dette vi nå opplever i debatten rundt Larvik Havn. For mens noen av de nærmeste naboene på Marius Brygge ikke lar seg vesentlig sjenere av lyder fra skipsanløp, lossing og lasting av konteinere, så er irritasjonen over den samme lydkilden så stor hos noen på Tenvik og Rødberg at nattesøvnen ødelegges og man rømmer innendørs på varme sommerdager. På samme måte som at andre på Torstrand og Tenvik reagerer annerledes enn naboen.

Uansett er det bare den enkelte som kan definere hvor ille det føles for seg selv, og det må tros på og tas på alvor.

Derfor vil alltid en diskusjon ha et solid element av følelser. Noe vi sterkt har opplevd den siste tiden i støydebatten fra virksomheten ved Larvik Havn.

Rent lovmessig er dette regulert i «Forskrift om grenseverdier for støy», der det i formålsparagrafen heter «Denne forskriften har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til støynivå og sikre at dette nivået blir overholdt». Den svært detaljerte forskriften kan leses her: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2002-10-04-1089

Lover kan ikke si noe om det psykoakustiske, men det er de lovmessige forholdene som må avgjøre hva samfunnet skal godkjenne.

Uansett nivå er det viktig at aktører som produserer støy, her Larvik Havn, gjør så mye som mulig for å minimalisere denne i forhold til omgivelsene og hva som oppleves. Dialog er et nøkkelord, men onsdagens omtalte møte ble dessverre ingen god seanse i så måte.

En enda mer vrien vurdering og diskusjon er den visuelle opplevelsen. For hva er definisjonen på pent og stygt? Direkte relatert mot Larvik Havn; konteinere og kraner ute på Revet og skip som seiler inn og ut fjorden.

Noen synes det ødelegger fjordidyllen og Larviks bokvaliteter. Ja, i debatten er det endog hevdet at havnevirksomheten skremmer folk fra å flytte hit. Røster vil også at området på Revet, en av fjordens fineste tomter, med kveldssol til den forsvinner bak Bøkeskogen, burde vært brukt til noe helt annet. Som til rekreasjon, boliger, myk næringsvirksomhet og et viktig element i en ny byutvikling. Og med det fjerne en av de siste restene av det som har preget Larvik og livet rundt fjorden i generasjoner; industri og havnevirksomhet. Eller i hvert fall hindre en utvidelse og aller helst redusere den virksomheten som er der allerede.

Andre mener dette er og bør være en naturlig del av Larvik. Da trekkes det fram først og fremst kortene med arbeidsplasser, byens tradisjoner og hva som alltid har vært der.

Det er helt på sin plass at hele situasjonen rundt Larvik Havn får en grundig gjennomgang og diskuteres. Da må en forvente en god blanding av følelser, synsing og faktainformasjon. Følelsene kan man ikke gjøre så mye med. Fakta og dokumenterte følger for lokalsamfunnet er om ikke enkelt å slå fast, så i hvert fall godt mulig å synliggjøre bedre enn hva som er tilfelle nå.

Spørsmål som hva havna indirekte genererer av arbeidsplasser, hvilke inntekter det er snakk om og hvor viktig tilstedeværelsen av en havn er for andre bedrifter, bør stilles og besvares. Hvilke følger får en ny havne- og farvannslov?

Og ikke minst – hvilke miljømessige konsekvenser har anløpene for fjord og hav? Hva slippes egentlig ut fra skipene, på vei ut og inn og når de har klappet til kai? Hva gjøres for å redusere de miljømessige ulempene?

Forvaltningen av havnekapitalen er nøye regulert i loven, der det heter at den ikke kan nyttes til andre formål enn havnevirksomhet. Hva betyr så det for lokalsamfunnet? En gjenganger i argumentasjonen mot havnevirksomhet er, naturlig nok, at kommunen og folket ikke får noe igjen for den belastningen som det kan hevdes en havnevirksomhet utgjør.

Da er vi inne på et område som Larvik Havn ikke er gode nok på – informasjon. Det har helt tydelig kommet fram i de siste bokstavelig talt støyende rundene. Som det gjorde under Sika-striden tidligere i år. Én ting er at det er utarbeidet rapporter og analyser, noe annet er hvor godt dette er kommunisert og forklart ut til folket. 

Og – er de rapportene og analysene som foreligger, aktuelle og gode nok? Spørsmålene er mange, og svarene må komme ut i offentligheten.

Selv hører jeg ikke til i den leieren som ønsker havna bort. Jeg lar meg ikke stresse, forstyrre eller ergre av verken skip eller konteinere. For meg er det en helt naturlig del av Larvik. En påminnelse om det som har vært og forhåpentligvis fortsatt vil være et viktig eksistensgrunnlag for vårt lokalsamfunn.

Og med vissheten om at jeg kan beskyldes for å ha forkrøplede syn og sanser – det er en god visuell opplevelse å sitte på benken ytterst på Bøkker'n og se et skip legge til ute på Revet, med fargerike konteinere som bakvegg. Et syn som skaper drømmer og gir gode assosiasjoner til det jeg er vokst opp med.

Larvik-samfunnet har mange utfordringer. Hvilken retning by- og samfunnsutviklingen skal ledes mot, er store og komplekse spørsmål som må belyses og debatteres. Her snakker vi om alt fra plassering av framtidig jernbane, trafikale løsninger, gjennomføring av fjordbyvisjon, fortetting av boligområder, skolestruktur og mye annet.

Som hva vi vil med Larvik Havn.

Trolig er vår aller største utfordring å legge forhold til rette for flere næringsetableringer og skape arbeidsplasser. Klarer vi ikke å løse disse helt eksistensielle oppgavene på en bedre måte enn vi gjør i dag, så hjelper det lite med nye kafeer ved fjorden og trivelige byrom.

Larvik Havns videre eksistens og utvikling må særlig ses i dette lyset. Men utvikling og i særdeleshet planer om utvidelse må følges nøye av både vanlige borgere, og politikere må ha handa på styret.

Da er bred, god og åpen informasjon helt avgjørende. Larvik Havn må selv på offensiven. Da kan debatten som kommer bli mer preget av fakta enn følelser.

Artikkeltags