En gigant på Sanden scene

Låtskriveren: Atle Bystrøm (Al DeLoner) er låtskriveren i Midnight Choir.arkivfoto

Låtskriveren: Atle Bystrøm (Al DeLoner) er låtskriveren i Midnight Choir.arkivfoto

DEL

MeningerFredag kveld har jeg tenkt meg ned på Bølgen og finne meg en plass foran Sanden scene. For der oppe under scenelyset står den kanskje mest betydningsfulle larviksmannen i vår tid, jeg kaller han det selv om han er født og oppvokst i Skien, innenfor det vi raust kan definere som rockemusikk. Atle Bystrøm er hans døpenavn. På scenen de siste årene har han vært Al DeLoner

En vårdag i 2013 hadde jeg invitert meg inn i det gule, toetasjes huset i en stille torstrandsgate. Al hadde sammen med samboer og kunstnerpartner Rikke Knudsen gitt ut et album med gruppa Transfigured Night, og noen dager før hatt en knall konsert nettopp på Sanden.

Og jeg var nysgjerrig på denne mannen som noen år tidligere hadde slått seg ned i Larvik. På musikken. På et bildet av strengemusikken fra Skien som dominerte albumcoveret, på han som rundt 20 år tidligere hadde skapt rein musikalsk magi i Midnight Choir. Gitt ut fem album og gitt oss melankolsk og melodiøs rock som boret seg inn i sjel og sinn. Fått folk og presse til å utrope bandet til samtidens beste norske rockeband.

Og mannen som ventet inne i stua rett ved Alfred Andersens nedlagte verksteder, hadde skrevet låtene. For selv om det var Paal Flaata som med sin utstråling og stemme var frontfiguren, var vår mann den musikalske hjernen.

Det ble noen timers god samtale. Om røttene, familien i frimenighetsmiljøet på Bøler utenfor Skien, musikken som hadde preget han, farens musikkforretning der han kunne utforske alle instrumentene, om angsten og melankolien, som om den gangen i Austin, Texas da han fysisk beit seg fast i nytestamentet i angst og frykt, om det som en gang hadde vært og det som skulle komme.

Den gangen hadde Midnight Choir krasjlandet for flere år siden og det var slått fast i bitterhet at de aldri mer skulle stå på en scenen sammen. Men den ettermiddagen åpnet han for nettopp det.

Og sånn ble det. Et par år etter kom de sammen igjen og når de samles med ujevne mellomrom strømmer folk fortsatt til foran scenene.

Men i kveld blir det Al og hans musikk det skal handle om. I nedstrippa versjoner. Både hentet fra Midnight Choirs repertoar og hans store produksjon de siste åra. Som soloartist og i Transfigured Night. Det blir flott nok. For som han sa til meg den gangen:

«Det enkle er det vanskelige. Du kan skjule mye med en fuzzboks, men ikke med en akustisk gitar eller et nakent piano. En god låt må tale å bli strippet ned og angrepet fra mange vinkler.»

Det vil vi få bevis for på Sanden scene når fredagskvelden tar grep. Jeg gleder meg, ikke nødvendigvis til en lystig kveld, men til å høre og se en av norsk rocks giganter.

Til slutt, en takk til entusiastene i Larvik vinylklubb som gjør langt mer enn å mimre og spille plater. De er aktive som støtte til lokale artister, som når de arrangerer denne konserten. For det å løfte fram flinke folk med lokal tilknytning er av stor betydning for et levende kulturliv i Larvik.

Det være seg aspirantene i Nanset skolekorps eller rockelegender bosatt på Torstrand.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags