Sika-terminalen – brudd på plan- og bygningsloven

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hvis kommunen med et politisk flertall, ikke følger vedtaket i gjeldende reguleringsplan om å utarbeide en detaljreguleringsplan forut for en ev. byggesøknad samt vedtaket i KS den 13.12.17, vil vedtaket garantert bli klaget inn for fylkesmannen, skriver Geirmund Hole i Torstrands Vel i denne kommentaren.

DEL

MeningerTorstrands vel er veldig skuffet over vedtaket i formannskapet i forrige uke. Vi forstår ikke hvorfor det haster så veldig for det politiske flertallet å få dette vedtatt nå. Samtidig mener vi det er feil å godkjenne dette som en ordinær byggesak og ikke en plansak, som krever en detaljregulering. Årsaken er følgende:

Den gamle reguleringsplanen, vedtatt 23.09.1998, forutsetter i §3 c), 1. ledd: «Før byggemelding kan behandles, skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan» (I Plan- og bygningsloven, PBL, av 27. juni 2008 er bebyggelsesplan som plantype erstattet av detaljreguleringsplan). 

Tiltakshaver/Larvik Havn har ikke utarbeidet en detaljreguleringsplan som forutsatt, men sendt inn en etttrinns byggesøknad for tiltaket, og søker om tre dispensasjoner, der den viktigste dispensasjonen gjelder dispensasjon fra kravet om bebyggelsesplan/detaljreguleringsplan. Ved å la være å saksbehandle dette som en plansak og gå direkte til en byggesak kun med nabovarsling, fraviker man en demokratisk prosess. Bla med annonsering av oppstart av planarbeidet, og muligheten for hvem som helst til å komme med innspill til oppstarten av arbeidet med planen. Senere, når planforslaget er ferdig, skal dette legges ut til offentlig høring, slik at alle gis muligheten til å komme med merknader til planen. Dette er et klart brudd med PBL slik det framgår nedenfor.

Dispensasjon iht. plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven (pbl.) § 19–2 gir hjemmel til å gi dispensasjon.

§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.

Første krav er at dispensasjon ikke vesentlig tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen om detaljregulering. Det er ikke oppfylt her. Her blir kravet til detaljregulering fullstendig tilsidesatt.

§ 19–2. forts: I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Fordelene ved å gi dispensasjon fra kravet om detaljregulering skal klart overstige ulempene for allmennhet. Det siktes her altså til fordeler for allmennheten – ikke for tiltakshaver. Det er vanskelig og i det hele tatt å finne fordeler. Her er det kun ulemper ved at konsekvenser ikke blir tilstrekkelig utredet og kort tid på høringsfrister som i byggesak osv. slik Statens vegvesen (SVV) påpeker.

Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.

I dette tilfellet – støy (helse), sikkerhet (Øya-krysset) og tilgjengelighet (kirkegården og utrykningskjøretøy når Øya-krysset er stengt osv.).

Forarbeider til pbl § 19-2:

«Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.

Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f. eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene.»

I tilfellet konteinerterminal på Sikatomta skal det med bakgrunn i PBL §19-2 ikke være mulig å gi dispensasjon fra kravet i gjeldende flatereguleringsplan om å utarbeide en detaljreguleringsplan.

Som det framgår av rådmannens forslag til vedtak, alternativ 2, når det gjelder jernbaneterminalen på Sikatomta:» Kommunestyret ber rådmannen følge opp verbalforslag 11 i sak 082/17, Strategidokument 2018-2021, som ble behandlet i kommunestyret 13.12.2017, om at Larvik kommunes strategi for utviklingen av havna vedtas sammen med kommuneplanens samfunnsdel og arealplanen, før endelig løsning for jernbaneterminal – Skiringssalsgate 35, Sikatomta 3020/1815,2251 kan reguleres».

NB: Dette forslaget ble vedtatt med 25 stemmer for, hvorav 14 (alle) fra Ap, Sp 4, V2, MDG 2, SV 1 og LTL 2. Her ble det følgelig vedtatt at kommunens strategi for utviklingen av havna skal vedtas sammen med kommuneplanens samfunnsdel og arealplanen. Dvs før man i det hele tatt bestemmer seg for den endelige løsningen for jernbaneterminalen på Sikatomta. Som kjent skal man først i løpet av våren 2018 påbegynne rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel og arealplanen.

Til tross for dette vedtaket i KS den 13.12.17 samt kravet i gjeldende flatereguleringsplan for Sikatomta om å utarbeide en detaljreguleringsplan, før man kan utarbeide en byggesøknad, velger Larvik havn tvert imot å sende inn en (etttrinns) byggesøknad i strid med vedtaket i KS fra 13.12.17 og kravet i gjeldende flatereguleringsplan. Helt utrolig og uforståelig.

Hvor ligger hunden begravet? Kan det foreløpige politiske flertallet for en rask behandling av utbygging av konteinerterminalen på Sikatomta som en byggesak ha sammenheng med at Larvik Havn har undertegnet en utbyggingsavtale for terminalen med en entreprenør uten å ta forbehold om et positivt politisk vedtak i saken? Dermed kan en risikere en erstatningssak på anslagsvis 13–14 mill. kr, dersom byggeprosjektet ikke blir godkjent. Påvirkningen for å få til et positivt vedtak i byggesaken har vært meget stor fra havnesjefen og havnestyret med styreleder Tove Lisbeth Vasvik i spissen.

Man kan trekke følgende konklusjon: Å kjøre denne saken som en ren byggesak, og ikke som en forutsatt plansak med utarbeidelse av detaljreguleringsplan med tilhørende demokratisk offentlig høringsprosess, vil være et klart brudd på PBL. Hvis kommunen med et politisk flertall, ikke følger vedtaket i gjeldende reguleringsplan om å utarbeide en detaljreguleringsplan forut for en ev. byggesøknad samt vedtaket i KS den 13.12.17, vil vedtaket garantert bli klaget inn for fylkesmannen.

Det eneste riktige mener vi må være å følge rådmannens forslag til vedtak, pkt. 1, der det foreslås å avslå byggesøknaden med hjemmel i reguleringsplan for Larvik havn, da man ikke anser at det er grunnlag for å gi dispensasjon fra kravet til detaljregulering med hjemmel i PBL §19-2. 

Slik saken fremstår, er denne heller ikke tilstrekkelig belyst.

Artikkeltags