Drøm eller virkelighet?

Av
DEL

MeningerHvorfor reises spørsmålet om alternative energikilder, hvorfor ikke bare holde oss til vannkraft, olje og gass som vi har gjort før ? Er det virkelig nødvendig å tenke nytt ?

Ifølge FNs klimapanel (IPCC), vil økte utslipp av klimagasser medføre at gjennomsnittlig global temperatur øker med 1,1 til 6,4 grader i det 21. århundre. En temperaturøkning på over 2 grader vil medføre alvorlige konsekvenser som eksempelvis nedsmelting av isbreer. Havnivået vil øke, og sammen med mer ekstremvær, flere tørkeperioder og mer oversvømmelser, kan dette resultere i flere hundre millioner klimaflyktninger. Økosystemer kan dø ut og 15 - 40 prosent av jordens arter står i fare for å bli utryddet. Derfor taler FNs klimapanel for at det bør iverksettes tiltak for å redusere globale CO2-utslipp med 50- 80 prosent innen 2050.

Jeg tror både Knutsen og jeg er enige om behovet for å redusere CO2 utslippene, vi er derimot uenige om hvordan vi kommer dit. MDG ønsker eksempelvis å forby salg av nye fossile biler innen 2020. Vår oljevirksomhet skal fases ut i løpet av 15 år. Bruk av bil i byer skal reduseres. MDG i Oslo sa nei til ny E18 mellom Asker og Oslo. I NrK programmet Debatt nå nylig, gav MDG`s talsperson inntrykk av at det også var grunn til å se på bruk av gravemaskin og traktor mtp reduksjon av CO2. Så blir spørsmålet hvilke tiltak som er mest realistisk å få gjennomført på kort og lang sikt og hva som gir størst effekt.

Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten utgjør ca 200 mrd. I tillegg sysselsetter næringen omkring 170.000 mennesker. En nedleggelse vil få store konsekvenser både for enkeltmennesker som mister sitt arbeid og for videre finansiering av eksempelvis helse- og omsorgssektor, skole mv. Mye av det norske samfunnet er bygd opp med inntekter nettopp fra vår olje- og gassvirksomhet. I dette lyset, mener KrF det er viktig å se på alternative energikilder som vannkraft, vind- og solenergi. Norge bør bruke våre store fortrinn til å produsere ren energi gjennom vår vannkraft og vindresurser. Kan vi eksportere dette også til våre naboland, vil det bedre klimaet både i Norge og over et større område.

Knutsen etterlater et inntrykk av at norsk kraftforbruk er nært 100 % fornybart og rent. Dette er imidlertid upresist og derfor uriktig, ganske enkelt fordi han ikke tar hensyn til importen, som er betydelig. Ser man på Statnetts sider (www.statnett.no) når det gjelder netto kraftutveksling vil man se at vi importerer kraft fra Europa nesten hver eneste dag (se illustrasjon). Regner man sammen total import av kraft gjennom 52 uker i 2018 vil man se at den ligger på rundt 8 TWh – altså 8 milliarder KWh (tallet frem til mai er 5,5 TWh). Denne importen representerer et utslipp på rundt 4 millioner tonn. Sagt på en annen måte: I fjor hadde hver eneste husstand i Norge et forbruk på rundt 3000 KWh importert strøm, med et utslipp på rundt 1,5 tonn CO2. Så utslippsfritt kan man ikke si at det er.

Faktum er at vindkraft fører til reduksjon av CO2-utslipp ganske enkelt fordi den erstatter strøm fra mer forurensende kilder. Vindkraft i Norge gjør det mulig å spare vannkraft, som er en fantastisk fleksibel energikilde. Den kan gjøres tilgjengelig for Europa som balansekraft, noe som gjør det mulig å bygge mer fornybar energi der. Bra for miljøet, og lønnsomt for Norge.

Så til temaet om biologisk mangfold. Knutsen viser til den ferske rapporten fra FNs naturpanel IPBES som understreker alvoret for verdens arter og tap av naturmangfold. Ja, Knutsen, situasjonen er alvorlig – der er vi enige. Men her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Som lederen for panelet Sir Robert Watson uttrykte det: «En av de viktigste truslene mot naturmangfoldet er klimaendringer….Enten løser vi begge problemene, eller så løser vi ingen av dem.»

Skal vi da bare ukritisk bygge ut vindkraft, uten tanke på det biologiske mangfoldet? Nei, selvfølgelig ikke – ikke i Larvik, eller andre steder. Det var vel nettopp derfor MDG ønsket mer utredninger av miljøet i planområdet for Larvik Vindkraftverk, som nå er gjennomført. Konklusjonen er like krystallklar som den er godt underbygget: Ingenting ved befaringene og andre undersøkelser antyder at truede arter trekker eller hekker i planområdet. Området er ikke sårbart, og vindmøllene vil ikke skade det biologiske mangfoldet, verken i vindkraftverkets nærhet eller andre steder. Selvfølgelig vil noen enkeltindivider bli drept, som de blir av bil, tog, fly eller andre årsaker. At individuelle fugl blir drept, er imidlertid fjernt fra å si at det biologiske mangfoldet blir redusert.

Det er søkt om 3 vindturbiner på Malerød. I dette området drives det i dag en betydelig steinindustri. I tillegg går ny E-18 og jernbane rett forbi aktuelt område. Tenker vi utfra et tur- og rekreasjonsmessig synspunkt, er det etter vår vurdering veldig stor forskjell på å bygge ut for vindkraft i dette området kontra eksempelvis Vindfjell. De tre turbinene vil bli synlig fra noen områder i Larvik by. Det er uunngåelig. Men såpass må vi tåle dersom vi faktisk mener noe i våre festtaler med fornybar energi.

(Figurtekst: Denne figuren illustrerer hvordan vår kraftutveksling med utlandet svinger mellom eksport og import. Figuren viser hver enkelt dag hvor vi normalt både eksporterer og importerer. Kilde: Statnett).  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags