Arbeiderpartiet trengt opp i et hjørne

Av
DEL

MeningerVi har vippet inn i april, den første ordentlige vårmåneden. Ikke bare er vi med det i gang med et oppspill til sommer og alt det gode den fører med seg i Larvik, men også til en avgjørende politisk tid. Først gjennom juni måneds kommunestyremøte der kommunens politikere skal vedta en ny milepæl i jernbanesaken, og deretter det første kommunevalget i historien der Lardal og Larvik er blitt en kommune.

Det er to separate hendelser. Noen er glad for at jernbanespørsmålet er avgjort før valget, andre ville garantert hatt det med inn i selve valget. For ingen skal være i tvil om at en jernbaneavgjørelse dratt over valget vil kunne ha en klar innvirkning også på valgresultatet. Så store er følelsene i den saken.

Og selv om det fortsatt lanseres og ønskes alternativer både på Bergeløkka og ved Bommestad/Elveveien, og stemmer i debatten vil ha folkeavstemning i saken, så er det så langt lite som tyder på at det er et politisk flertall for noen av tingene.

Høyre er svært tydelige på at det må komme en avgjørelse nå. Også SV har vært klare på det samme, og den kanskje sterkeste stemmen, som aldri har veket en tomme fra at det verken er ønskelig eller klokt med ytterligere utsettelser, er ordfører Rune Høiseth.

I Arbeiderpartiet, der historien er sterkest på at man skal stå samlet i de fleste saker, i særdeleshet så store som denne, er det heller ikke ymtet frampå med noen utsettelse. Usikkerhet om hva som er det beste alternativet har nok flere, bl.a. har partiets gruppeleder og sterkeste kvinne, Turid Løsnæs, meldt om det tidligere.

Men samme Løsnæs er klar på at det er medlemsmøtet i partiet som skal ta avgjørelsen i denne saken. Da kan partiet igjen komme i samme situasjon som i desember 2016, da det ble frontkollisjon og full splittelse i saken om Grandkvartalet. Da stemte, og avgjorde ordføreren saken – mot sitt eget partis vedtatte standpunkt.

Hvis det så skulle ende med at medlemsmøtet enten går for Indre havn, eller utsettelse og nye utredninger, så har partiet etter min mening et gigantisk problem. For hvis det nå, få måneder før et valg der de igjen har valgt Rune Høseth til sin ordførerkandidat, skal gå imot sin egen ubestridte leder, så blir de en nærmest uholdbar situasjon for både Høiseth og partiet.

Dette vet man også i Arbeiderpartiet. For en ting er klart – Rune Høiseth har ikke veket en tomme i sitt standpunkt. Så klart som han har talt i denne saken gjør at det etter min mening nærmest må være umulig for han å snu. Da blir kamelene til middag så store og seige at de nesten ikke er til å svelge.

For Høiseth er klokkeklar på at Kongegata er det beste alternativet – og bastant på at det må bli en avgjøre i juni. Ingen folkeavstemning og ingen nye utredninger. I et intervju med ØP i sakens anledning sier han da også at det vil være nær en krise for Larvik om det ikke blir en avgjørelse i juni.

Den krisen vil etter min mening være aller størst for Arbeiderpartiet. Det å stille med en vingeklippet ordfører inn i det som etter alle solemerker blir et tett og spennende valg, må bety at det er svært vanskelig å gå mot lederens bastante anbefaling.

Til slutt til selve saken – jeg er klar på at det bør komme en avgjørelse i juni. Prosessen har vært lang og grundig, og det kan ikke være noe argument at mange ikke har fulgt med i timen eller skjønt hva som skjer. Det vil selvfølgelig være spekulasjoner og synsinger på hva en utsettelse ville ført med seg, men at det bare er å ta et års timeout og så bokstavelig talt være på skinner igjen, tror jeg lite på. Faren for at byen og mange berørte skyves ut i et årelangt uvisse på hvor og hva er stor.

Den sjansen bør vi ikke ta.

Artikkeltags