Gå til sidens hovedinnhold

Elveeierlaget et dårlig forvaltningsorgan

Artikkelen er over 12 år gammel

Som Lågenfisker gjennom snart 30 år, så følger jeg debatten rundt forvaltningen med stor interesse. Jeg har i mange år vært særdeles skeptisk til elveeierlaget som forvaltningsorgan, og denne skepsisen har ikke akkurat blitt mindre nå!

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er for meg ufattelig at ikke Granerud og Aasestad for en gangs skyld kan komme seg ned av sin høye hest, og ta innover seg at det faktisk er mange fiskere i denne elva som besitter både kunnskap og vettuge meninger som det bør lyttes og tas hensyn til.

Vi er kanskje ikke utdannede innen faget, men vi har årelang erfaring gjennom praktisk «bruk» av elva, og vi er mange som er genuint opptatt av laksen som individ. Vi har gjennom alle disse årene erfart og sett hva som er i ferd med å skje med Numedalslågens laksestamme.

Jeg selv har i flere år spådd og advart mot det vi ser nå, en laksestamme som er på full fart mot avgrunnen. Vi bruker enkle selvopplevelser og tegn som fasit på våre konklusjoner. Vi ser mindre voksen laks på elva, vi får mye mindre laks enn før, vi ser at smålaksen blir borte, vi ser at kondisjonen på laksen er vesentlig forskjellig fra år til år, og ikke minst så ser vi at lakseyngelen er mindre i antall.

Nå vil dette sikkert bli forsøkt motbevist gjennom diverse utførte undersøkelser, men som sagt så bygger våre erfaringer på «praktisk bruk av elva».

Som et av våre nasjonale laksevassdrag, så har vi som nasjon, en plikt til å bevare dette vassdraget på en mest mulig bærekraftig måte. Det hører ingensteds hjemme at vi skal være nødt til å oppleve en lakseelv i krise, som med full velsignelse fortsatt driver med «yrkesfiske».

At flåte, teine, garn og gip har fått beskyttelsen «kultur», er latterlig. Dette har vi på film, foto etc. og det har ingen hensikt å drive dette i virkeligheten lenger. Jeg vil faktisk gå så langt som å sammenligne dette med fangstgraver for reinsdyr. Dette kan også kategoriseres som kultur, så kanskje vi skulle starte opp med det igjen?

Én flåte, in teine, én gip er nok. Fang fisk for turismen, og slipp den ut etterpå. Garn trenger ingen å se, det er det nok av i fjorden.

Jeg håper for alles skyld at vi nå tar hensyn til føre var-prinsippet. Innfør baglimit for sportsfiskerne, en fisk pr. dag og 10 i sesongen - svært få vil nå dette allikevel. Forby fisket i Kjærrafossen, det er en oppgangshindrende høl. Med så store konsentrasjoner av fisk det er der enkelte ganger, så har det fisket ingenting med sportsfiske å gjøre.

Innfør lik fisketid i hele elva. 1. juni til 1. sept. Fra og med 1. august skal all hunnlaks tilbake til elva. Forby reke, dette er et redskap som kun tillates i gyroinfiserte elver. Sett en stopper for «kulturfisket». En stopper for dette fisket vil bety ca. 400-450flere lakser i elva som får gyte, ut ifra dagens fangsttall.

Jeg kunne skrevet mye og langt, men anbefaler Granerud å sjekke opp sine motdebattanter før han tillegger kategoriserer dem så bastant som han gjør. Det er fryktelig mange år siden jeg så Rieber Moen i elva sist, og det var faktisk i Kjærra, hvor han hoderystende så på det fisket som ble praktisert der.

Gjennom snart 30 år har jeg vært trofast mot Numedalslågen, og det smerter meg faktisk at jeg fra neste sesong har kjøpt meg et sesongkort i Gaula.