Vestfold fylkeskommune la nylig frem budsjett for 2007 og økonomiplan for 2008-2010. Dokumentet levner ingen tvil om at man fortsatt går inn for ytterligere samlokalisering av videregående skoler i Vestfold, og nå er det skoler i Larvik, Tønsberg, Horten og Holmestrand som står for tur. Samlet vil den foreslåtte utbyggingen medføre investeringer på nærmere to milliarder kroner de nærmeste årene. Dersom fylkestinget gir sin tilslutning til disse forslagene, vil man redusere antall berørte skoler fra elleve til fire.

Den videregående skole står overfor store utfordringer i årene som kommer, og ikke minst er det store forventninger knyttet til innføring av Kunnskapsløftet hvor høy faglig kvalitet og viktigheten av basiskompetanse hos elevene står sentralt. Det må derfor være tillatt å spørre om det kun er store, samlokaliserte, kombinerte skoler som er det beste «verktøy» for å nå de ambisiøse nasjonale skolepolitiske målene, og som kan møte fremtidens elever på best mulig måte? Eller kan det tenkes andre og kanskje bedre og billigere måter å organisere videregående opplæring på?

Det skjer utvilsomt mye positivt i norsk skole i dag, men man står også overfor store og til dels nye utfordringer. Det er ingen tvil om at dårlig disiplin, forsøpling, hærverk, rusmisbruk, mobbing, gjengoppgjør og stort antall «dropouts» representerer betydelige problemer ved mange store, kombinerte skoler.

Det kan faktisk tenkes at små og oversiktlige videregående skoler basert på de nye utdanningsprogrammene (studieretningene) hadde vært vel så dyktige til å håndtere denne type utfordringer. Slike skoler ville i tillegg ha bygget opp sterke faglige miljøer med spesialister- helt i tråd med dagens utdanningspolitikk - i stedet for å utvikle en type generalister som passer best i kombinerte skoler. Faglig homogene skoler ville derfor trolig også ha hatt bedre forutsetninger for å bringe norsk skole oppover på de internasjonale rangeringslister og vekk fra de middelmådige plasseringer man har innehatt de siste år.

Noe av intensjonen med Kunnskapsløftet er faktisk å redusere elevenes valgfrihet med hensyn til fag i forhold til Reform-94, og den nye reformen er slik sett et skritt tilbake mot det tidligere linjedelte gymnaset. Denne side ved den nye reformen skulle heller ikke tilsi et øket behov for flere nye kombinerte skoler.

Fylkesmyndighetene slipper på en måte katten ut av sekken når man i Økonomiplanen skriver: «Nye skolebygninger og -anlegg gjør det mulig å redusere driftskostnadene innenfor skolesektoren uten at det får uakseptable faglige konsekvenser». Dette må jo bety at det nesten utelukkende er økonomiske premisser som ligger til grunn for samlokaliseringstanken. Fylkeskommunen skal ha ros for at den ønsker å investere store beløp i videregående opplæring, men det må være lov å spørre om disse pengene vil bli forvaltet på best mulig måte i en tid hvor vi ser konturene av et fremtidig kunnskapssamfunn, og hvor faglig-pedagogisk satsning på den enkelte elev vil stå i fokus. Vil det bli penger igjen til dette?

Vestfold Lektorlag etterlyser en kunnskapsrelatert dimensjon og begrunnelse for den vedtatte skolestrukturen i Vestfold, og kanskje særlig fra de partier i fylkestinget som oftest snakker varmt om kunnskap, kvalitet og disiplin. Er ikke tiden inne for en skolepolitisk «timeout» nå når fylkeskommunens skjebne blir beseglet i nærmeste fremtid?