Hva er helART?

Gode resultater: Erfaringen med ART i barnehager i Larvik er imidlertid svært gode, noe som bekreftes av den foreløpig beskjedne forskningen som er gjort i barnehager, skriver førstelektor Knut Kornelius Gundersen og professor Frode Svartdal. (Arkivfoto)

Gode resultater: Erfaringen med ART i barnehager i Larvik er imidlertid svært gode, noe som bekreftes av den foreløpig beskjedne forskningen som er gjort i barnehager, skriver førstelektor Knut Kornelius Gundersen og professor Frode Svartdal. (Arkivfoto)

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Vi kan imidlertid trygt berolige både Kvasjord og evt. andre urolige foreldre. All vår forskning i forhold til motivasjon for å delta i ART viser at barna trives veldig godt, skriver førstelektor Knut Kornelius Gundersen og professor Frode Svartdal.

DEL

Kommentar I et innlegg i Østlands-Posten torsdag den 19. august, omtaler Trond Kvasjord innføring av helART i Larvik kommune. Hans hovedpoeng er at denne modellen ikke er godt nok dokumentert, samtidig som han sår sterk tvil om Eskil Domben og Geir Sollids kvalifikasjoner som programansvarlige. Innlegget har en sterk sjikanerende form. Han skriver også under som nestleder i Venstre, men vi regner med at hans innlegg ikke er representativt for Venstres offisielle syn.

Imidlertid har Trond Kvasjord rett i det som vel er hans hovedpoeng: HelART er ikke godt nok dokumentert som en helhetlig metode. Masteroppgaven ved Universitetet i Tromsø indikerer en viss effekt, men som Kvasjord påpeker er svarprosenten for liten til å trekke sikre konklusjoner. Det er derfor satt i gang en større studie i regi av Høgskolen i Agder. Konklusjonene er så langt ikke klare, men på en konferanse i Arendal like før sommerferien refererte forskerne til resultater som indikerte både bedre skolemiljø og skoleprestasjoner ved helART-skolene. ART i seg selv er veldokumentert i Norge og er et anbefalt program både av forebygging.no og Ungsinn. Det er riktig at den publiserte forskningen i Norge på ART er foretatt av programansvarlige, men både forskningen og dokumentasjon er gjennomgått av uavhengige forskergrupper som gir programmet meget god karakter.

Så er spørsmålet: Er helART noe helt nytt som Eskild Domben og Geir Sollie har funnet på? Både nei og ja. For å ta nei først. HelskoleART bygger på veldokumenterte komponenter. Ingen vil være uenig i at sosial kompetansehevende programmer som inneholder empatitrening, karakterdanning og sosiale ferdigheter har positiv effekt på elevers evne til å etablere og vedlikeholde vennskap. Det er også overbevisende forskning som viser sammenheng mellom systematisk trening i sosial kompetanse og skoleprestasjoner. Vi kjenner mange barn som gruer seg til neste friminutt i stedet for å ha sin oppmerksomhet rettet mot det som skjer i klassen. Det er også få som vil være uenig i at elever trenger å få anerkjennelse – å bli sett, men når det ofte skjer i for liten grad i en travel skolehverdag, så må det settes i system – noe Domben og Sollid har gjort. Vi tror heller ikke mange vil være uenige i viktigheten av gode beskjeder, elev- og skoledemokrati og tydelige regler. Alt dette er velkjente skoleprinsipper som Domben og Sollid har satt i system. Det nye med helART er den sterke vektleggingen på sosial kompetanse, noe som etterlyses i en lang rekke offentlige dokumenter.

Når vi svarer ja på spørsmålet, må vi kreditere Eskil Domben og Geir Sollid for det formidable arbeidet de har lagt ned i Larvik, inkludert arbeidet med å sette velkjente læringsprinsipper inn i en strukturert sammenheng. De har absolutt satt Larvik på kartet også i internasjonal sammenheng, og det er i første rekke deres fortjeneste at helART nå blir innført og delvis forsket på både i Sverige, Norge, Island og England. Dette er ikke noe eksperiment bestående av tvilsomme eller ukjente metoder, men en positiv tilnærming til inkludering, lek og læring for barn og unge. Derfor er også ventelistene for de som ønsker ART-program lange ved de fleste skolene som har innført ART.

Det er riktig at helART ikke er testet ut i barnehage. Erfaringen med ART i barnehager i Larvik er imidlertid svært gode, noe som bekreftes av den foreløpig beskjedne forskningen som er gjort i barnehager. Det er imidlertid helt umulig å ha all forskning klar allerede før programmet er iverksatt. Det er derfor programmet nå blir evaluert av bl.a. Universitet i Agder. Dette miljøet har ikke egeninteresser i ART eller helART og vi venter med spenning på resultatene.

Vi kan imidlertid trygt berolige både Kvasjord og evt. andre urolige foreldre. All vår forskning i forhold til motivasjon for å delta i ART viser at barna trives veldig godt med programmet og dets ulike komponenter. Vi har ingen tro på at en vektlegging av de andre veldokumenterte pedagogiske prinsippene som inngår i helART vil redusere denne trivselen – snarere tvert imot.

Artikkeltags