I helgen var det en alvorlig møteulykke på E-18 nær Larvik. Det kan spørres, hvorfor var det i orden at 259 personer omkom og nesten 12.000 personer ble skadd i trafikken i 2004? Hvordan arbeider de forskjellige myndigheter i helhetsbildet? Er det noen som gjør noe effektivt for å få tallene ned?

De siste årenes utvikling har bekreftet at innsatsen er liten. Svensk forskning viser at sikrere biler er den vesentlige årsak til at det ikke har vært oppgang i ulykkesfrekvensen siden 1960. Politikere, politi og andre myndigheter sier at opplæring, atferdsomlegging med videre er tingen. Dette har vært dosert i over 40 år uten at forholdene er blitt bedre. Skal vi forlenge og pleie samme holdningen inn i fremtiden, får vi nok ikke noen stor nedgang i ulykkesfrekvensen.

Hva kommer det av at råkjørere og bilbøller plutselig blir lovlydige og trafikksikre bilister som kjører forsvarlig uten ulykker når de kommer inn på den nye 35 kilometer lange E18 firefelts motorvei i nordre Vestfold, eller tofelts vei med midtdeler på E18 mellom Sem og Fokserud i midtre Vestfold?

På disse veistrekninger går det over 23.000 kjøretøyer i døgnet og det har kun vært noen få ulykker med lettere personskade og en drept på vel tre år. Det vil si, ulykkesfrekvensen er redusert med godt over 90 prosent, etter at midtdelere, skikkelige rekkverk og planfrie kryssinger kom. Disse veier har skiltet hastighet 80, 90 og 100 km/t, så det ser ikke ut som om hastigheten har innvirkning på ulykkesfrekvensen.

Antagelig kunne vi øke hastigheten med 20 km/t og spart store transportutgifter uten noen økning av ulykkene. Skal vi forlenge og pleie våre gamle holdningen inn i fremtiden? Hva om vi før har tatt feil? Hva om vi snur på flisa og spør. Bør vi heller prøve å forandre atferden til politikere, politiet og trafikketatene? Sverige snudde slik på flisen da de lanserte 0-visjonen. Den sier: Lag en vei på menneskets prinsipper.

Vi kjenner menneskets tålegrense ved sammenstøt. Vi vet at vi gjør feil i trafikken. Lage et veimiljø som tillater menneskelige feil uten å kreve liv. Sverige har greid å redusere ulykkestallet med godt over 80 prosent på en god del bestående veier. Vi har greid over 90prosent. Kan vi gjøre det enda bedre?

Jo, det kan vi, ved bygging av midtdelere i våre veier, så forsvinner 135 dødsulykker med møtende trafikk. Ved kryssinger i to plan, så forsvinner 10 til 15 dødsulykker ved sidekollisjoner. Ved å sette opp skikkelig veirekkverk på steder der det er farligere å kjøre utfor veien enn å kjøre på et veirekkverk, så forsvinner bortimot 89 dødsulykker ved utforkjøring. Lager vi planfrie kryssinger mellom motorkjøretøyer og myke trafikanter så forsvinner 10 til 15 dødsulykker. Erfaringer viser at personskader synker raskere en dødsulykker når det foretaes gode tiltak. Hva har vi da igjen?

Ifølge TØI-beregninger, utlagt på Trygg Trafikks nettsider så koster veitrafikkulykkene over 25 milliarder kroner per år, etter dagens prisnivå. Om ulykkene i Norge ble redusert med samme resultat som på E18 i Vestfold (over 90 prosent), så ville kostnadene synke fra 25 til under 2,5 milliarder kroner per år (Reduksjonen er kostnadene på ca 200 kilometer ny firefelts motorvei per år). Skal vi snart begynne å bli resultatorientert og ikke bare skylle på enkeltindividet når det skjer veitrafikkulykker? Kanskje er politi, trafikkmyndigheter, ingeniører med videre redde for å bli arbeidsledige om antall trafikkulykker går for vesentlig ned? Forsikringsselskapene kan jo også miste store deler av sitt inntektsgrunnlag.

Hvor lenge skal vi finne oss i en behandling slik vi gjør i dag? Hva er forskjellen på en drept i trafikkulykke og en drept i flyulykke? Ved å gjøre de tiltak jeg har nevnt på veiene vil det bli omtrent like sikkert å kjøre bil som å fly per kilometer.