Gå til sidens hovedinnhold

Hva vil våre etterkommere mene?

Artikkelen er over 14 år gammel

Dette er et åpent brev til politisk rådgiver, Morten Wasstøl. I forbindelse med befaringen av hotelltomta, påpeker Karin Gustavsen Tvetene at en utbygging vil sette spor for all framtid. Kanskje skal vi nå, i «Batterihotellsaken», våge å se litt lenger enn dagens lommebok? Hva vil våre etterkommere mene om at noen la stein og mur på sand og strand?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg minner om at eventuelt utbygging:

* Vil sette spor for all fremtid - det er vel ytterst sjelden man river et hotell.

* Vil ytterligere nedbygge folks mulighet til å bevege seg fritt langs kystlinjen. Vi bør blant annet spørre oss om hvem som er brukere av denne type hotellkompleks. Kanskje er det folk som også har tilgang til strandområder og sjøutsikt på andre måter?

* Vil være et sterkt signal til andre som går svangre med tilsvarende planer, og vi vet at strandlinjer er ettertraktet. Vi vet også at det er kjøpesterke interesser bak slike planer.

* Vil, i uoverskuelig fremtid, gi dagens grunneiere en utvidelse av «bruksretten» til området.

* Må også ta høyde for følgende hypotese: Om hotelldriften viser seg ikke å svare til nødvendig inntjening, hva vil da være bruksalternativene for området? Det er nærliggende å tenke seg at eierne og andre med interesser i hotellet, ser for seg leilighetskompleks til et betydelig beløp, som vel var innholdet i de aller første planene?

* Må også ta høyde for at verdifulle siktlinjer blir borte. Det er ikke helt det samme å se mot havet fra Langestrandsområdet når man må finne seg et kikkhull mellom hotellets «stolpeben».

Jeg undres over: Når utbyggerne, og andre støttespillere, er så vidt opptatt av utvikling i og for Larvik, er det mer enn alminnelig forunderlig at man ikke ser alternative plasseringer for et SPA-hotell. Hva med rett over gata, i Sliperiområdet? En gangvei under bakken til stranda ville sørge for den nødvendige beskyttelse mot trafikk og annet, for hotellets SPA-gjester. Og det er vel ikke mer enn et par minutters gange? Man kunne sogar se for seg et opplevelsessenter der under bakken ved blant annet å legge en liten sving innom Farris Fabrikker! Og drikke kildevann! Det ville SPA-hotellet faktisk kunne profitere på.

Når utbyggere, og andre støttespillere, er så vidt opptatt av utvikling i og for Larvik, har dere vurdert hva som vil kjennetegne fremtidens krav og etterspørsel? SPA-hotell er, med respekt å melde, ikke spesielt fantasifullt og nytenkende, er det vel? Fremtidens suksesskommuner, er dagens foregangskommuner, især når det gjelder orientering om verdier vi vet vil komme til å bety noe for fremtidens borgere. Vern om kystlinjer er en slik fremtidsverdi. Kanskje kan vi til og med se for oss en ytterligere opprydding av Batteritomta, eks. ved å legge grønt gress der det nå er en sølete parkeringsplass, slik at ennå flere av Larviks innbyggere og turister, kan nyte stranda og havet.

Jeg viser til «historien om fergeplasseringen i Larvik». I sin tid var det flertall for å beholde fergeleiet i indre havn. Noen av oss, som den gang var representanter i det første kommunestyret i «nye Larvik storkommune», (dette var på 80-tallet), stemte mot fergeplassering i indre havn, og gikk inn for å legge fergeleiet på Revet. Vi mente å se at åpen og fri kystlinje, bland annet ved by-sentra, ville bli en viktig verdi for fremtiden. Krefter som den gang ville ha fergeleiet til indre havn, argumenterte for at dette var viktig for næringsinteresser,- det var blant annet enklere for reisende å svippe innom Larvik by om de kom inn til indre havn, enn ved ankomst Revet. Nå - godt og vel 20 år etter - er vi i den fremtid vi snakket om da.

Nå vet vi mer - om betydningen av grønne lunger og vandrende folk langs sjøkanten, ved bykjerner. Også for næringsinteresser. Fergeleiet flyttes fra indre havn til Revet.

Kanskje skal vi nå, i «Batterihotellsaken», våge å se litt lenger enn dagens lommebok - hva vil våre etterkommere mene om at noen la stein og mur på sand og strand?