Etter ukens mange debatter i det offentlige rom om forurensning, trafikk, jernbaneutbygging kontra vei vil jeg gjerne på bilistenes vegne sette ting i perspektiv

Statistikk er ikke lett å lese og å forstå. Når vår samferdselsminister ikke engang i nylig sendte diskusjonsprogram Holmgang på en av våre primærkanaler er presis kan man ikke vente at en lokal synser kan se ting i perspektiv.

Leser man statistikken fra forurensingspolitiet ser vi at veitrafikken har en stor andel av det totale CO utslippet med ca 25 prosent av det totale utslipp. Men det er ikke spesielt lett å finne ut av hvor mye utslipp det er fra privatbiler. Min gode venn Vidar i SSB har imidlertid sendt meg en link hvor man ser de forskjellige andelene. Av et totalutslipp på 43,1 mill tonn CO2 er andelen for lette kjøretøy bensin kun 4,5 mill tonn i tillegg kommer ca to mill tonn fra lette dieselbiler. Men dette kommer aldri fram i noen diskusjoner, her får gjerne privatbilismen skylden for hele forurensningen.

Utenriks flytrafikk og skipsfart er ikke med i statistikken og heller ikke prosessutslipp fra landbruket. Politikk, ja sikkert og et meget godt argument for å kunne avgiftsbelegge oss bilister enda mer.

Dette skjer i et land hvor en svært stor andel av befolkningen er helt avhengig av bil.

Mens Ryanair som stort sett frakter folk for kos gøy og moro, betaler en drivstoffpris på under tre kr. per liter (første halvår 2007) må vi bilister som er avhengig av bil betale ca tolv kr pr liter! Rettferdig? Nei så langt derifra.

Jeg har derfor lyst til å sette dette i perspektiv.

I følge statistikken utgjør innenriks flytrafikk 1,1 mill tonn CO2.

Framtiden i våre hender har gjort en undersøkelse som viser at dette utgjør kun 15 prosent av Kari og Olas totale flykilometer.

Den beregnede totale belastning på miljøet fra luftfarten blir da 7,3 mill tonn CO2.

Hvor stor del av dette som er til kos gøy og moro kan jo de fleste tenke seg.

Luftfartens utslipp har også en langt større skadevirkning på miljøet. Utslippene blir foretatt i det øvre lag av troposfæren, i tropopausen og nedre del av stratosfæren, hvor det er liten vertikal utskifting, og er således ifølge mange eksperter en av hovedårsakene til den globale oppvarming.

Utenriks skipsfart er heller ikke med på statistikken, men innenriks utgjør skipsfart 7,6 mill tonn CO2. Vi kan bare forstille oss hva ferjetrafikken forurenser, spesielt hvis vi tenker på en annen viktig forurensingskilde kilde nemlig NOX Mye av ferjetrafikken er også kun til kos, gøy og moro.

Dette er kanskje et spesielt interessant spørsmål i Larvik hvor vi jo er svært stolte av trafikken til Danmark. Den nye ferja skal gå bortimot dobbelt så fort som den gamle. Fra vår barnelærdom lærte vi i fysikken at en dobling av farten gir en 4 dobling av motstanden, som igjen gir den samme økning i forurensningen.

Kritikken i ØP-kommentaren gikk også på kjøp og bruk av «kraftige« biler. Det viser seg imidlertid at moderne såkalte kraftige biler forurenser mindre enn mange småbiler, særlig av eldre årgang.

For igjen å vise til et eksempel som er sakset fra Din side motor forurenser en BMW 330 i (som er den nest største bensinmotoren i denne bilmodeller) 173 g CO2 pr km mens en 1,6 liter VW Golf gir 176 g pr km så det er ikke bestandig det er størrelsen det kommer an på.

Kjørestil og kjørevaner gir et langt større utslag. Hvor mange ganger ser vi ikke biler som står og går på tomgang for å holde varmen om vinteren og varmen ute om sommeren, eller som blir startet og står på tomgang for å kunne sette seg inn i en varm bil om morgenen.

Vi har EU-kontroll av biler som bl.a. skal kontrollere at bilen ikke forurenser mer enn den skal. Kanskje burde vi også ha en EU kontroll av den viktigste forurensnings komponent i bilen nemlig sjåføren.

I Norge trenger vi bilen til daglig. Spesielt i grisgrendte strøk, som vi jo har mye av i kongeriket og som det er politisk enstemmighet om å befolke.

Men det er klart myndighetene kan legge til rette for å minske forurensningen fra biltrafikken ved å få flere til å reise kollektivt i regioner hvor dette er fornuftig og som har trafikkgrunnlag til det: Som for eksempel:

Togavganger som er så hyppige at man kan ta toget.

Reisetider som konkurrerer med bil og fly på kortere strekk

Priser på bane som er konkurransedyktige.

Anlegge parkeringssystemer ved jernbanen som gjør det enkelt å sette fra seg bilen og reise kollektivt inn til byen eller over lengre strekk.

Gods over på bane.

Ta bilen med på toget (togferje) på lengre strekninger hvor man f. eks kan sove seg over fjellet.

Anlegge veier rundt store bysentra slik at man slipper å stå i kø og forurense.

Veier som har kapasitet slik at forurensingen blir minimalisert.

Obligatorisk oppfrikningskurs for alle sjåfører f.eks. hvert fem år for å få forurensning og ulykker ned.

Avgiftslette på biler slik at bilparken kan fornyes.

For 100 år siden var vi et av Europas fattigste land og en utpost. Men vi bygde allikevel både Bergensbanen, Vestfoldbanen, Telemarkskanalen, og diverse infrastruktur som vi fremdeles har glede av. Da hadde vi tydeligvis politikere og ledere som kunne ta en avgjørelse.

Nå har vi penger i massevis og det er bare å bestemme seg for å gjøre noe. Men vi mangler beslutningstagere. I stedet sløses mye av pengen bort på utredninger og byråkratisk ansvarsfraskrivelse.

Bilen trenger vi hver dag, svært mange av oss. Bilistene betaler for forurensning av bilen flere ganger, ved kjøp og ved bruk.

Når vi derimot ser på annen forurensing som f.eks. feriereiser med fly og båt betaler vi svært lite eller ingen ting. En tur til Thailand for en familie forurenser like mye som to års bilbruk.