Brannstasjonen innehar en svært viktig funksjon for Larviks ungdomsmiljø. Dette vet jeg fordi jeg har vært med siden skating ble tillatt der og fram til i dag.

Jeg er en mamma med fire gutter på full fart ut i livet. Tre av gutta har alle vært innom organiserte aktiviteter og de mestret mye. Alle tre fant etter hvert ut at deres utfordring lå i det uorganiserte og individuelle. De begynte å skate, en etter en. Dette var det i en periode hardt å svelge, men etter hvert som jeg fikk kjennskap til sporten og miljøet fant jeg det viktig å anerkjenne dem i deres valg. Somrene består mye i å kjøre fra den ene byen til den andre hvor det foregår skatearrangement og hvor miljøet samles.

Det dreier seg om alt fra mindre lokale konkurranser til størrelse NM. Musikken dundrer, konferansieren kommenterer mens hjulene ruller over betong og plater. Det klappes og jubles og trøstes. Dette er kategorien ekstrem sport, og jeg vil heller ha barn som tar en slik utfordring og lever med alle sansene enn barn som i mangel av muligheter må gå til destruktive ytterligheter for å bli sett. Somrene er altså hektiske og etterlater en motivasjon til å trene seg gjennom vinteren for å bli enda bedre året etter under forutsetning at det finnes treningsmuligheter. For rullebrettkjørere trener, helst hver dag.

Skatingens popularitet og anerkjennelse av sporten ser ut til å være økende, bare ta en titt på TV-kanalene eurosport eller iextreme. Men for å nå det nivået disse utøverne viser, må de selvfølgelig ha tilgang på treningsmuligheter, året rundt. Nå i høst har «Finn Talentet» satt i gang skatekurs for nybegynnere og viderekommende to ganger i uka, tirsdag og torsdag. Larvik og Stavern skateboardklubb skal drive hallen sine dager i uka. De bygger og utvikler skateparken det de får lov til. Dette må det da være mye læring i, arbeidstrening.

Miljøet blant skaterne oppleves av meg som mamma som utrolig bra. Jeg er overhode ikke redd for å la barna mine ferdes i dette miljøet. Det finnes mange ansvarlige voksne skatere som bakker opp og ivaretar de yngre på en utmerket måte. Selv ferdes jeg naturlig nok mye i miljøet. Når det regner eller snør, fyller de allikevel tiden sin med fysisk aktivitet så lenge de har en plass å gå til.

Her i Larvik har den gamle brannstasjonen blitt viktig ikke bare for skaterne, men også for graffiti kunstnerne og kan også bli viktig for mange flere om bare Larviks politikere kan se verdien av denne bygningens funksjon som ungdomssenter. Det er mange som beveger seg utenfor det vel etablerte og tradisjonelle. Fortell meg, hva er galt i det så lenge atferden ikke er destruktiv verken for ungdommen selv eller omgivelsene? Må alle utrykke seg likt? Ungdom har protesten i seg, det er en del av det å være ungdom. Graffitien er ulovlig dersom sprayinga skjer på gale plasser. Da blir man kriminell, stemplet og straffet med store bøter og flekker på rullebladet. På brannstasjonen er det lov å utøve denne kunsten. For det graferne skaper kan være kunst på høyt nivå. Gå til gamle brannstasjonen og se!

Når det snakkes om salg av brannstasjonen, skapes det reaksjoner langt utenfor Larviks grenser. Og hvorfor skal Larvik kun være kjent som byen med et tungt ungdomsmiljø? Hvorfor kan ikke Larvik gå inn for å bli etablert som byen med et kreativt og mangfoldig aktivitetstilbud for barn og unge. Hva skal til for å få dere politikere til å se hvor viktig dette er.

Selvfølgelig kan andre bygningsmasser tjene samme hensikt, men så lenge ingen kommer opp med noe alternativ ønsker jeg å understreke behovet for å bevare det vi har og videreutvikle det til barn og unges beste. Det blir mange som opplever tap dersom brannstasjonen forsvinner. Dette er også kultur som bør verdsettes. Et kulturhus dekker et behov, brannstasjonen med sine aktiviteter er et annet kulturuttrykk.

I ettermiddag arrangeres det en samling på gamle brannstasjonen for å synliggjøre behovet. Skatere, grafere, foreldre og unge kom og vis hva dere mener!