Gå til sidens hovedinnhold

«Kommunestyret er en eng av både rare og vakre planter, og ikke en velfrisert gressplen som jo kan bli temmelig kjedelig»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Larvik har vi et tydelig flertall i kommunestyret som stort sett står sammen – og vi har et litt mindre tydelig mindretall som finner sammen i noen viktige saker, men langt ifra alle. Sånn er det ofte.

Nærheten til barnehagene er et eksempel der et samlet mindretall mener noe ganske annet enn flertallet. Så kan man spekulere på om partienes politiske profil må lide under flertallssamarbeidets fane. Hvem skulle tro Senterpartiet skulle gå for sentralisering av barnehagene, at Arbeiderpartiet ikke skulle se barnets beste og heller ikke grunnlaget for eneforsørgere og dobbeltarbeidende familier.

At Høyre teller penger er ikke noe nytt, men at Sp og Ap har samme prioritet kan overraske.

Vi er alle valgt inn til å fremme de forskjellige partienes politikk. Det skal vi gjøre uansett om partiet er lite, selv om vi vet vi taler for en tapt sak. Høyres Riise-Gjertsen er lei av å høre «altfor mange og for lange innlegg». Han henviser til Tormod Knutsen og spør om det gir mening å plage møtene med forslag som ikke kan oppnå flertall. Her finner vi en grunnleggende misforståelse av hva demokratiet egentlig er.

For flertallet skal bestemme – og mindretallet skal respekteres.

Nå skal vi ikke tro at alle diskusjoner i politikken er tuftet på personlige uenigheter, tvert imot. Folkevalgte finner ofte sammen i det store flertallet av saker. Eksempler er taklingen av pandemi og det meste av kommunens videre strategi sånn som den er foreslått av administrasjonen. Store og viktige saker begge deler.

Og når det er sagt; det politiske klima i Larvik er som hovedregel farget av en gjensidig respekt for andres mening. Vi er alle valgt for å fremme synet til dem vi representerer, i smått og i stort. I motsetning til et konsernstyre så er vi valgt fordi vi har forskjellig politisk ståsted. Forskjelligheten er vår styrke i Larvik.

De gode løsningene skal komme gjennom meningsbrytning i det offentlige rom og ikke som konsensus bak lukkede dører. Flertallet i Larvik har begynt å endre seg i retning av en inkluderende holdning der mange er invitert for å jobbe fram forlik om de store retningsvalg. Det er bra.

Noen som har sett politikere i fri dressur utenom talerstolen kan ikke forstå et bitre politiske fiender kan omgås som venner. Det kan fremstå som rene teaterøvelser når man er fornærmet, aggressiv og fortørnet i det ene øyeblikket og muntert støyende sammen i det neste. Forklaringen er vel ikke verre enn at folkevalgte stort sett setter stor pris på hverandre for vi har en ting felles: engasjementet som fikk oss inn i politikken.

MDG fikk igjennom et forslag i desember: «Ordfører igangsetter tiltak for å bedre samarbeidet mellom flertall og mindretall i kommunestyret». Det var få som gikk imot forslaget. Nå har halve 2021 gått og tiltakene har ennå ikke vist seg. Jeg vil anta pandemien er noe av årsaken, men dette haster.

Vi skal jobbe for å bedre samarbeidet fordi de gode løsningene kommer i rekkefølgen:

1. Bred bakgrunn i fakta

2. Konsekvensbetraktninger fra fagfolkene i administrasjonen

3. Politisk debatt i full åpenhet

4. Gjennomføring med lojalitet til vedtaket.

Svikter noen av de tre første punktene så blir det vrient å få til det siste punktet.

Politikere er så forskjellige som innbyggerne selv og dermed representer man jo et stort mangfold. Det er bra, veldig bra!

Kommunestyret er en eng av både rare og vakre planter, og ikke en velfrisert gressplen som jo kan bli temmelig kjedelig. Selv om den er grønn!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.