Rundt 20 prosent av de som underviser i videregående skole, mangler undervisningskompetanse viser tall fra SSB. Samtidig har tøffe runder under pandemien ført til at flere kvalifiserte lærere og lektorer faller fra. Et lønnsløft er nødvendig både for å rekruttere og beholde de gode lærerkreftene i skolen.

Forsking tilsier at elever lærer best av lærere med solid faglig kompetanse og erfaring. Derfor er det skremmende at en av fem av de som underviser i videregående skole ikke er kvalifiserte. Det er ikke fantasitall, men tall fra SSB som også vår motpart bør ta på alvor.

Under pandemien brettet våre medlemmer opp ermene og sto på for å holde samfunnshjulene i gang. De sto i klasserommene hvor smittetrykket var høyt, fulgte opp mange enkeltelever med høyt fravær og stadig endrete timeplaner og undervisningsopplegg etter hvert som kollegaer også gikk ned for telling. Svært få klagde til tross for svært krevende arbeidsforhold til tider. Det ligger nedfelt i ryggmargen. Barn og unge kommer først.

Det har kostet en god del å være samfunnsviktig personell denne tiden. Vi frykter at mange lektorer forlater yrket. Det er hyggelig med en klapp på skulderen, men i år må kommunene og fylkeskommunene også bruke lønn som virkemiddel for å vise i praksis hvor viktige de er.

Det var trist lesning å se på tabellene til Teknisk beregningsutvalg. Lønnveksten for undervisningssektoren var på 2,3 prosent. Det var det laveste i hele offentlig sektor i fjor. Og med en prisvekst på 3,5 prosent fikk våre medlemmer en reallønnsnedgang på 1,2 prosent. Dette kommer i tillegg til et etterslep for undervisningspersonale de siste tjue årene.

Det har vært en debatt om frontfagets praktisering de senere årene. Arbeidsgiver for undervisningsansatte – KS har i de siste årene fulgt frontfaget slavisk, og ikke som en norm over tid, slik det egentlig partene er enige om at det skal brukes.

Frontfagsmodellen skal gi rom for å ta hensyn til spesifikke utfordringer, som å rekruttere og beholde riktig kompetanse der det trengs. Tallene fra TBU-rapporten viser at privat sektor i fjor hadde en lønnsutvikling godt over frontfagets ramme, det skaper mistro til modellen og forventninger om et lønnsløft i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor.

Norsk Lektorlag mener at på sikt så må vi få et annet lønnssystem for våre medlemmer. Vi ønsker oss et system med kollektive lokale lønnsforhandlinger uten sentralt bestemt ramme eller kriterier. Det er fordi vi mener at de lokale parter kjenner de lokale behovene og utfordringene best.

Sammen kan de lokale partene bruke lønn på en smart og treffsikker måte for å rekruttere og beholde høy faglig kompetanse i skolen der det trengs. Lokalt handlingsrom, lokal råderett og lønn som personalpolitisk virkemiddel, vil bidra til å minske de geografiske forskjellene i andel lærere med godkjent utdanning.

Oppå alt dette har det i Vestfold og Telemark også vært sammenslåing, og nå splitting av fylket. Vi opplever da nye «skoleeiere» (fylkeskommune), som alle ønsker å sette sitt preg på vår arbeidsplass, vår jobb, hva som skal prioriteres i skolen osv. Dette skaper uro, usikkerhet, uforutsigbarhet, og stjeler ressurser.

Vi forstår ingen ting dersom det ikke er vår tur nå. Vi trenger et betydelig lønnsløft for å beholde de beste lærerkreftene og vi trenger en arbeidsgiver som verdsetter kvalifikasjoner. Til det beste for vår oppvoksende generasjon.