– Å nå Påskeøya har vært en kjempejobb. Ingen flåte har seilt til øya i moderne tid, og det var ingen selvfølge at vi ville klare det, sier Torgeir Higraff, ekspedisjonsleder for prosjektet, i en pressemelding lørdag formiddag.
– Etappe to vil ta oss tilbake til Sør-Amerika og vise at toveis kommunikasjon med flåter var og er mulig, sier han.
Forbereder fortøying
Flåtene har seilt med Påskeøya i sikte i snart ett døgn, og forbereder nå fortøyning på øya. Det finnes ingen havn som er stor nok for flåtene, men den chilenske marien har forberedt moringer utenfor Hangaroa, som er den største bosettingen på øya, og vil hjelpe til med trygg tauing av flåtene.
– Kon-Tiki-flåten fra 1947 ville ikke kunne nå selve Påskeøya. Øya ligger lengre sør enn der vind og havstrømmer tar en flåte som driver på havet. For å komme til Påskeøya må man kunne seile på tvers av vind og havstrømmer, sier Higraff.
Les også: Hopper av Kon-Tiki2-seilasen
Les også: Kon-Tiki2 setter seil lørdag kveld
Les også: Største norske forskningsprosjekt i Stillehavet på 60 år
Les også: Kon-Tiki 2-ekspedisjonen utsatt – venter på registreringspapirer
– Vi kopierer derfor ikke Kon-Tiki-flåten, men vi kopierer flåtene som kystkulturer i Peru og Equador bygde før europeere ankom. Disse kulturene hadde avansert kunnskap om bygging og navigasjon av balsaflåter. Som de, bruker vi guara-bord for å sette kurs på havet. Guara-bord er senkekjøler i hardtre som stikkes ned mellom balsastokkene. Det står omlag ti slike rundt på flåten. Ved å senke og heve disse i visse mønstre kan man styre med og mot vinden. Den samme metoden ble brukt av Tangaroa-ekspedisjonen i 2006 som navigerte mellom øyene i Tuamotu-arkipelet ved hjelp av guara, ser han.
Markerer 60 år
– Thor Heyerdahl organiserte senere en arkeologisk ekspedisjon til Påskeøya, og vår ankomst i år markerer 60 års-jubileet for Heyerdahls ekspedisjon, legger Higraff til.