Ekspedisjonen har seilt to balsaflåter fra Callao i Peru til Påskeøya, og i januar starter turen tilbake til Sør-Amerika, men da uten eventyreren fra Larvik ombord.
Les også: Hopper av Kon-Tiki2-seilasen
Les også: Kon-Tiki2-ekspedisjonen er framme på Påskeøya
Et annerledes Stillehav
I en video sendt ut av ekspedisjonen forteller Øivin Lauten om turen, og at han opplevde reisen som svært annerledes enn Tangaroa-ekspedisjonen han var med på i 2007, og der flåten fra ekspedisjonen ble brukt i den nye filmen om Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ferd.
- Vi opplevde nå at både vær og temperatur var svært annerledes enn den gang, forteller Lauten.
- Det var kaldere, mer vind og mer fuktig vær. Et annerledes Stillehav enn sist med forskjeller på mange måter. Jeg er overbevist om at det er værfenomenet El Niño som er årsaken, sier han.
- Vi så heller ikke klare skiller mellom de store havstrømmene denne gang slik vi gjorde sist. Det er faktisk store forskjeller, legger han til.
I videoen viser skipperen fra Larvik også litt av livet om bord på de to flåtene, og forteller om reisen.
Nye resultater
– Å nå Påskeøya har vært en kjempejobb. Ingen flåte har seilt til øya i moderne tid, og det var ingen selvfølge at vi ville klare det, sa Torgeir Higraff, ekspedisjonsleder for prosjektet, etter at flåtene var kommet til vendepunktet, og gjorde seg klar til å entre øya.
– Etappe to vil ta oss tilbake til Sør-Amerika og vise at toveis kommunikasjon med flåter var og er mulig, sa han.
Les også: Kon-Tiki2 setter seil lørdag kveld
Les også: Største norske forskningsprosjekt i Stillehavet på 60 år
Les også: Kon-Tiki 2-ekspedisjonen utsatt – venter på registreringspapirer
Dette er El Niño
El Niño, eller mer korrekt El Niño – sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren. El Niño og La Niña er store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehavet. Navnene kommer fra de spanske uttrykkene for «den lille gutten» (El Niño) og «den lille jenta» (La Niña). «Den lille gutten» sikter til Jesusbarnet, fordi fenomenet ofte starter rundt juletider utenfor vestkysten av Sør-Amerika. Effekten er stor på klimaet på den sørlige halvkule, og ble først beskrevet i 1923 av Sir Gilbert Thomas Walker, som har gitt navn til Walkersirkulasjonen, en viktig del av ENSO-fenomenet. Den atmosfæriske delen av fenomenet kalles den sørlige oscillasjonen (SO) og omhandler månedlige eller sesongbaserte svingninger i lufttrykket mellom Tahiti og Darwin i Australia.
ENSO er en sammensatt klimafluktuasjon mellom hav og atmosfære som oppstår som følge av havstrømmer og atmosfærisk sirkulasjon. ENSO er den mest omfattende og kjente mellomårlige variasjonen i vær og klima i verden, og oppstår med to til syv års mellomrom. Ikke alle områder i verden påvirkes, men ENSO merkes i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav.
I Stillehavet strekker oppvarmingen under en El Niño seg over hele det tropiske Stillehavet, og det er en klar sammenheng med intensiteten i den sørlige oscillasjonen. Mens ENSO-hendelser oppstår omtrent samtidig i Stillehavet og Det indiske hav, oppstår de først 12 til 18 måneder senere i Atlanterhavet. Mange av landene som rammes hardest av ENSO er utviklingslandene i Sør-Amerika og Afrika, der økonomien er avhengig av jordbruk og fiske som hovudkilde til mattilgang, sysselsetting og eksport til utlandet. Dersom man klarer å varsle ENSO-hendelser i de tre havene, kan det få stor global samfunnsøkonomisk innvirkning. ENSO er en global og naturlig del av klimaet på Jorda, og om intensiteten eller frekvensen av fenomenet vil endre seg som følge av global oppvarming er et svært viktig spørsmål. Man har funnet bevis for at fenomenet varierer i løpet av en mye lengre tidsskala og man kan ha tiår med kraftigere ENSO-hendelser, og andre tider som er roligere.
Kilde: Wikipedia
