Det klør i underlivet. I begynnelsen forsøker du å ignorere det. Når du skjønner at det ikke kommer til å forsvinne av seg selv, må du oppsøke helsespersonell. Dersom du er seksuelt aktiv, vil du først få tilbud om å ta tester for de mest vanlig seksuelt overførbare infeksjonene. Kløen øker og det har begynt å svi ved vannlating. Nå googler du symptomene. Kan det være kreft? Svaret på testene foreligger etter noen dager. Puh, det viser seg kun å være klamma. Har ikke alle hatt det da? Du får resept på antibiotikabehandling. Apotekbesøket er høyst prioritert. Når det er din tur, tenker du at apotekteknikeren går grundig til verks når han leser på skjermen, trykker et par tastetrykk, leser mer og trykker på taster. En farmasøyt bli hentet. Du blir varm der du står og venter. Kløen kjennes mer intens. Farmasøyten søker blikkontakt med deg og forklarer lavmælt at det er leveringsproblemer på antibiotikaen du har fått resept på. Kanskje du kan spørre legen om resept på et dårligere alternativ?

En objektiv tallfestet problemstilling vi ser blant unge voksne nå, er økende forekomst av kjønnssykdommer. Det er en problemstilling som i teorien burde komme med et svar med to streker under. Bruk kondom!

Men nordmenn bruker ikke kondom. Hvorfor ikke? Jeg undrer meg over hva det er som gjør at vi som helsepersonell ikke lykkes med å endre folks vaner når det kommer til dette.

Mitt fag favner bredt. Hovedoverskriften er forebyggende og helsefremmende arbeid. Det er en del tilsynelatende enkle oppgaver, sånn for eksempel vaksinering av befolkningen. Dette gjør vi for å forhindre oppblomstring av sykdommer vi har kontroll på. Andre oppgaver innen fysisk og psykisk helse, kan det være vanskelig å gjøre noe konkret med. Noen ganger må man bare ta tiden til hjelp. Utfordringer som egentlig skyldes sosiale forskjeller er en del av bildet. Det er også noen utfordringer vi mennesker bare må regne med å oppleve og komme oss gjennom. Ofte bruker vi mest tid på dette. Vi forsøker å støtte, normalisere og veilede. Å jobbe med folkehelseopplysning bredt i befolkningen kan være effektivt. Media er da nyttig. Jeg har her en stemme jeg nå velger å bruke til noe helt konkret. Kjønnssykdommer kan vi faktisk som befolkning få kontroll på. Bruk kondom!

Klamydia er klassifisert som en såkalt allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at den er særlig smittsom og opptrer hyppig. Prøvetaking, oppfølging og behandling av klamydia dekkes av folketrygden og er gratis for pasienten. Det er viktig at den som er smittet møtes med en ikke-dømmende holdning og blir godt ivaretatt av helsepersonell. For den enkelte kan en ukes tablettkur muligens virke enkelt dersom man skulle bli smittet.

Det er mangel på en del medisiner. Antibiotika mot kjønnssykdommen klamydia er nå vanskelig å få tak. Noen seksuelt overførbare infeksjoner er utfordrende å behandle. Selv om du får tak i antibiotika, er det ikke sikkert den virker på deg. En annen faktor vi må tenke på er at når det blir mye bruk av antibiotika, kan det utvikles antibiotikaresistens. Da har vi ikke behandling å tilby. Ubehandlete seksuelt overførbare infeksjoner kan, i tillegg til plagsomme symptomer, medføre infertilitet. Sykdommer som nesten var utryddet kommer også tilbake. Gonore er en seksuelt overførbar infeksjon vi hadde kontroll på, der smitten nå brer seg blant unge voksne.

Det er en myte at kondom setter en stopper for nytelsen. Mange bruker kondom feil. Det vil si at de bruker feil kondom. One-size-fits-all gjelder ikke her. Det finnes mange typer kondom. Alt fra såkalt standard til tynn, tykk, slimfit og bred. Finn en som er behagelig! Kondomer kan bestilles gratis og leveres diskret hjem på www.gratiskondomer.no.

Det kan hende det er innpakningen som skal selge. Noen er allergisk mot lateks. Det finnes derfor lateksfrie kondomer. Disse er mye dyrere enn vanlige kondomer. De er pakket inn i et annet format og med en innbydende forpakning i gull og sort. Den ser eksklusiv og dyr ut. Denne kondomen forsvinner først der jeg jobber når ungdom kan velge.

En annen myte er at det ødelegger stemningen når kondomen tas frem. Her er det viktig å ha trent på forhånd. Hvis du vet hvordan du bruker kondom, så blir du ikke usikker eller fomlende når det blir aktuelt å bruke den. Kommunikasjon er også noe som bør trenes opp. Det blir mer naturlig å si at man ønsker å bruke kondom når man har gjort det noen ganger.

Hvis det hadde vært mer kultur for å bruke kondom enn for å la være, ville vi forventet det. Når forventningen ikke ligger der, blir det vanskeligere. Mennesker vil tilpasse seg andres atferd. Det er ikke lenge siden det føltes som å gå naken i butikken om du skulle ha glemt å ta på deg munnbind. Det handler også om å utvikle en god vane. Å innarbeide denne vanen handler om hva som er kult eller innafor. Jeg håper det blir kult å være en som tar ansvar for seg selv og for andre.

Husk at kondom er det eneste som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner.

Bruk kondom!