Korona, klimakrise og kuppforsøk – hvordan ta vare på Larvik?

NYTT ÅR: Jeg har trua. Trua på oss, trua på verden og trua på at dette klarer vi, skriver Lene Westgaard-Halle. Her avbildet med datteren sin.

NYTT ÅR: Jeg har trua. Trua på oss, trua på verden og trua på at dette klarer vi, skriver Lene Westgaard-Halle. Her avbildet med datteren sin. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Koronakrisen har vist oss hvordan samfunnet ser ut uten økonomisk vekst. Det ser ikke pent ut. Her i Larvik betyr det permitteringer, konkurser og økt ledighet.

Om 40 år, når livet mitt går mot slutten, jeg er omgitt av verdens vakreste barnebarn her i Larvik, og de spør meg, «mormor, hva gjorde egentlig du i gamledager?» Vel, da skal jeg fortelle dem om de nye jobbene vi skapte da vi trengte dem som mest.

Jeg skal fortelle dem om 2020, da koronaen nesten lammet hele verden, da reiselivet vårt i Vestfold fikk seg en skikkelig trøkk, da Torp nesten knelte, da hotell- og utelivsbransjen jobbet for å holde hodet over vannet, og da utfordringene stod i kø. Jeg skal fortelle dem at vi gledet oss til jul, og ønsket oss snø, men at det eneste 2020 ga oss var grått, mørkt og regntungt vær. Starten på slutten på den norske vinteren. En vinter mine barnebarn ikke kommer til å kjenne igjen.

Så skal jeg fortelle om alle krisepakkene, at milliardene rullet ut, og at politikerne stod skulder ved skulder for å redde folks jobber og fremtid, men at det likevel var beintøft for alt for mange i Vestfold, og at vi politikere måtte lytte og lære.

Så kommer jeg til å fortelle om at midt oppe i dette, kjempet vi en seig kamp mot de som nektet å forstå konsekvensene av de kjemiske endringene vi mennesker gjorde i atmosfæren, de som mente at alt var «oppspinn» og at Donald Trump var den eneste som hadde forstått greia. At de hver dag prøvde å stoppe oss fra å gjøre noe, og at debatten ble stadig mer tilspisset. At i USA var frontene til slutt blitt så steile at nasjonalforsamlingen ble stormet av opprørere.

Men så kommer jeg til å fortelle at i Norge gjorde vi noe annet. Om krisepakker og klimaplaner. At vi kanskje litt sakte, men likevel sikkert, tok de grepene som var nødvendige. At vi tenkte på dem, våre etterkommere, og den verden vi ønsket de skulle vokse opp i.

For det går i riktig retning. I Norge har vi nå de laveste utslippene på 27 år. Det går ikke på langt nær raskt nok, men det skjer mye. I forrige uke kom også klimaplanen som kombinerer utslippskutt med å skape sårt tiltrengte jobber her i vår region. Ikke bare satser vi massivt på nye teknologier som karbonfangst og lagring, hydrogen og grønn skipsfart, vi satser også tungt på jernbane, utslippskutt i byene, sirkulær økonomi, og vannkraft. De grønne økningene i årets budsjett er på over 11 milliarder kroner! Det er massivt, og det skaper flere jobber.

Venstresiden drømmer om å stanse økonomisk vekst, fordi de tror det er en snarvei til å stanse utslippene. Jeg forstår at det er lett å tenke sånn, men det er ikke riktig. Økonomien vår har fått seg en bråbrems, men utslippene kuttes ikke tilsvarende. Vi trenger mer.

Vi trenger økonomisk vekst. Vi trenger det for å satse på grønne teknologier, for at bedriftene har overskudd til å investere i klimaløsninger, og vi trenger det for å kutte nok utslipp.

Det er ikke kampen om hvem som kan strø ut flest milliarder i krisepakker eller klimatiltak som skiller høyre- og venstresiden. Det er ja eller nei til vekst. Til fremtidshåpet, og drømmen om at livet til ungene dine blir bedre enn ditt eget.

Vi står midt oppe i en tøff tid. Det kommer til å være tøft en stund til, og vi politikere må strekke oss enda lenger for å finne de løsningene som treffer de ulike bransjene best. Vi har et stykke vei igjen.

Jeg er likevel optimist. Jeg tror på Vestfold, på dem som allerede går foran og viser vei, på gründerne som tenker nytt og på en fremtid der vi skaper nye jobber og fortsatt har like gode velferdstjenester som i dag – men samtidig kutter utslipp. Fordi jeg tror på innovasjon, på at vi kan forandre for å bevare både Vestfold, Norge og kloden vår. Vi ser det hver dag. Det skjer.

Jeg har trua. Trua på oss, trua på verden og trua på at dette klarer vi! Samtidig som vi gjør hverdagen til folk i Larvik bedre – ikke verre. Fremtiden er vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken