Karin Wik har et innlegg i avisa som ser ut til å være en reaksjon på mitt tidligere innlegg. Jeg ønsker å kommentere det ganske kort.

Problemet mitt er ikke mitt behov for kontakt med min mor, men at hun nå på fjerde måned kun tillates en svært begrenset kontakt med sine nærmeste. Hvis hun skal ha besøk mer enn en gang pr. uke, må det avtales spesielt, og besøket skal fortrinnsvis skje ute. Dette skal gjelde over sommeren.

Så har jeg via henvendelser etter det første innlegget mitt fått vite at ved andre sykehjem har besøkende (venner, ikke familie) kommet inn på pasientrom og oppholdt seg der i tre timer. Så reglene virker nokså tilfeldige.

Hvis vi som nærmeste pårørende skal inn til mor på avd. Vilja på Furulund, må vi avtale spesielt. Det har vi valgt å ikke gjøre siden vi nå kan ta henne med i bil en gang i uka. Det er da ganske forunderlig at man har tatt inn en frisør, som har hatt nærkontakt med flere pasienter. Naturligvis uten å informere oss pårørende, for ikke å snakke om å høre om vi mener dette er greit.

Karin Wik forstår godt at det kommer tekstmeldinger når personalet har så mye å gjøre. Hvis du leser innlegget mitt en gang til, vil du se at min kritikk ikke går på personalet, men på ledelsen som overlater denne jobben til de ansatte. De burde vært spart for den, og vi pårørende burde sluppet å henvises til avdelingens ansatte som ikke har ansvar for reglene og dermed ikke kan svare for dem.

Wik kjenner ingen som ikke er fornøyd med innsatsen til helsepersonellet i sykehjemmene. Igjen: Jeg har ikke kritisert de ansatte. Jeg har kritisert ledelsens håndtering og den mangelen på respekt de viser overfor oss pårørende ved ikke å ta oss med på noen vurderinger eller råd. Hvis Karin Wik har eksempler på hva ledelsen har gjort som hun mener er bra, så hører jeg gjerne om det. Det kan jo være at det er ting jeg ikke har fått med meg.