Senterpartimannen Eivind Reiten var som statsråd den store strateg og drivkraft bak energiloven. Denne trådte i kraft i 1990, og har tjent Norge vel i alle år siden. Vi har hatt sikker kraftforsyning og gode priser, samtidig har vi kunne selge overskuddskraft til naboland. Krafteksporten begynte rundt 1960, 30 år før energiloven ble vedtatt. Ved norsk kraftmangel har vi kunnet importere for å dekke kraftbehov i Norges fem prisområder gjennom et stort antall utenlandsforbindelser (nå 18). I all hovedsak var en satsing på strøm som energiform en politisk villet utvikling, basert på den idé at Norge alltid og over alt hadde stort kraftoverskudd. I 2022 viste det seg at denne ideen ikke var riktig.

Da inntreffer samtidig og utenfor lovens virkeområde flere forhold uten indre sammenheng:

* Politisk bestemt stans av europeiske atomkraftverk.

* Putins krig driver opp olje- og gassprisene.

* Lite nedbør på kontinentet, i England og her til lands sør for Sognefjorden og Dovre.

Dette ga sterkt økte strømkostnader for forbrukere som ikke hadde langsiktige avtaler. Siden norsk kraftproduksjon i all hovedsak eies av kommuner, fylkeskommuner og stat, ga prisøkningene veldige offentlige merinntekter. Olje- og gassprisene ga også store statsinntekter, med konsekvens for pumpeprisene.

Normalt utgjør norsk vannmagasinkapasitet ca. 50 % av europeisk kapasitet. Vannkraftanlegg kan lettere enn varmekraft fange opp variasjoner i strømforbruket. Men vår magasin- og produksjonskapasitet er fordelt på fem prisområder, og mellom disse prisområdene er det utilstrekkelig overføringskapasitet. Vi kan ikke hente overskuddskraft fra Finnmark for dekke behovet i Larvik. Men vi kan hente vind- og varmekraft fra England og Kontinentet gjennom de store overføringskablene, og takk for det. Skulle tørken fortsette, blir vi avhengige av slik kraftimport, – vi kan ikke produsere vannkraft uten vann. Norsk eksportstans for strøm kan bli møtt med europeisk eksportstans. Et marked kan ikke fungere bare en vei. Men regulatoriske endringer i krav til magasinfyllingen burde kunne vurderes.

Tormod Knutsens tanker i dagens ØP om gjeninnføring av abonnement med totrinns kraftprising, er muligens funksjonell for noen typer forbrukere og forbruksmønstre. Som et generelt system er det lite hensiktsmessig, men det er viktig å opprettholde pris som forbruksregulator. Store deler av løsningen ligger ikke i billigere strøm, men i lavere forbruk. Elektrisk kraft er for verdifull til å bli sløst bort.

Ellers burde den overordnede bekymring være at klimaendringene lar lavtrykkene fra vest treffe landet lenger nord enn før. Ett år til med så lite nedbør i Syd-Norge tåler vi ikke. Vi trenger godt og tjenlig vær!