KrF vil melde norsk jernbane inn i EU

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvem skulle trodd at det nettopp skulle bli Knut Arild Hareide som skulle bli EUs fremste jernbaneagent i Norge? Nå møtes han av knallhard motstand fra opposisjonen, og – ikke minst – fra jernbaneorganisasjonene i Norge. Det varsles aksjoner og streiker.

Regjeringa leverte 7.mai proposisjon 101(2019-2020) til Stortinget. EUs jernbanepakke 4. Tanken var å presse den gjennom allerede før sommeren. Nå stoppes de av et flertall i transportkomiteen (opposisjonen inkl. FrP) som vil utsette saka til høsten.

Hva vil egentlig EU? Hva foreslår Hareide?

EUs jernbanepakke 4 består av seks direktiver og forordninger. Omfattende, og komplisert, som det meste som kommer fra EU via EØS-avtalen. Men grunnleggende betyr dette EU-lovverket at:

· Den oppsplittinga og konkurranseutsettinga vi har sett av norsk jernbane (Vy, Go Ahead, SJ) vil bli irreversibel. Et nytt stortingsflertall etter valget vil ikke kunne omgjøre konkurranseutsettinga uten å bryte med EØS-avtalen. Dette er så udemokratisk som det går an. Det parkerer folkestyret på et sidespor.

Det står direkte i proposisjonen: «Det er også riktig at man i fremtiden ikke fritt kan bestemme at man ikke vil ha konkurranse om offentlig kjøp av persontrafikk eller ikke tillate kommersielle togtilbud» (Prop. 101, s 22)

· Regjeringa overkjører Grunnloven. Ved å overlate tilsyns- og kontrollansvaret for norsk jernbane til EU-organet ERA, bryter man med forutsetningene i EØS-avtalen om at de to partene (EU og EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein) skal være likeverdige – det s.k. «to-pilar-systemet». Tvister mellom pilarene skal løses i EØS-komiteen. Det er dette systemet som gir oss ESA og EFTA-domstolen. I proposisjonen foreslår imidlertid Regjeringa å fravike dette, og overlate kontroll til ERA og tvister til EU-domstolen. I praksis opptrer dermed Norge 100 % på EUs premisser. Norsk jernbane blir innmeldt i EU – uten at folket har fått sagt sitt. Et dolkestøt i ryggen på to folkeavstemminger der folket har sagt nei til EU. I dag er opp mot 70 % av folket mot norsk EU-medlemskap.

Den behandlinga Hareide legger opp til, og konsekvensene av å innføre jernbanepakke 4 er et 4-dobbelt angrep på demokratiet:

- Ved at en så omfattende og inngripende sak ble forsøkt hurtigbehandlet i Stortinget, midt oppi korona-pandemien. Normale prosedyrer ble forsøkt fraveket.

- Ved at Regjeringa i praksis melder jernbanen inn i EU, ved å overføre så mye makt og kontroll til et EU-organ, og EU-domstolen

- Dette gjør Regjeringa uten å hensynta Grunnlovens bestemmelse om suverenitetsavståelse. I flg. Gr.l. § 115 kreves det ¾ flertall for å avgi suverenitet. Professor Christoffer K. Eriksen ved det juridiske fakultet UiO fastslår i en betenkning at myndighetsoverføringa til EU er svært inngripende. Regjeringa vil i stedet bruke § 26, som bare krever alminnelig flertall. Saken er ikke en gang vurdert, slik man normalt gjør i slike spørsmål, av Justisdepartementets lovavdeling. Den konstruksjonen Regjeringa har valgt går til og med utenom EØS-avtalens normale prosedyrer. Kan Stortinget vedta dette overhodet? Avgi suverenitet til en organisasjon vi ikke er medlem av? Vi er faktisk ikke medlemmer av EU!

- Ved at beslutninga i praksis ikke kan omgjøres, uten å gå i full konfrontasjon mot EØS-avtalen og EU.

Jernbanepakke 4 er unik, også i den forstand at det er første gang Arbeiderpartiets stortingsgruppe har varsla at de vil bruke veto mot et EU-lovverk, slik EØS-avtalen gir adgang til. Hareide, på sin side, uttalte så seint som i 2018 at «vi har nå sagt ja til 11.000 direktiver på vel 25 år, og ikke nei til ett. Jeg tror bevisstheten rundt EØS-avtalen hadde vært styrket i det norske folk om vi hadde brukt retten til å si nei noen ganger» (Aftenposten). Dette hadde vært KrFs store sjanse. Men nå er de i regjering.

Det norske jernbanefolket er i opprør. Det blir aksjoner og sannsynligvis politiske streiker fra de ansatte fram til stortingsbehandlinga. SV støtter disse aksjonene. Vi mener saken er hårreisende udemokratisk. Folket sa nei til EU i to folkeavstemminger (1972 og 1994). Nå innlemmes vi i EU – bit for bit. Vi krever at saka utsettes, slik at folket kan si sitt i stortingsvalget 2021. Det er vel ett år til. Dersom folkestyret skal ha mening, må folket bestemme. Ikke Hareide og Solberg. Eller EU.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken