Syrere i Larvik frykter for familie og slektninger i Madaya

Følger utviklingen på nett og gjennom venner og familie: Omar Altinawi, Hiam al-Chirout, Abdelghafor Altinawi (15), Afaf Altinawi og Abdelaziz Altinawi (24) frykter for familie og venner i Syria.foto: vårin alme

Følger utviklingen på nett og gjennom venner og familie: Omar Altinawi, Hiam al-Chirout, Abdelghafor Altinawi (15), Afaf Altinawi og Abdelaziz Altinawi (24) frykter for familie og venner i Syria.foto: vårin alme

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Familien Altinawi er opprinnelig fra Az-Zabadani, nær den nå beleirede byen Madaya. Etter å ha flyktet fra Syria til Libanon, kom de til slutt til Larvik. Herfra følger de utviklingen i den sultrammede byen, der de frykter for familie og venners liv.

DEL

De siste ukene har grufulle bilder av utsultede mennesker i den syriske byen Madaya sirkulert i norske medier. Etter å ha blitt beleiret av Assad-regimet, har matmangelen blitt så prekær at voksne og barn helt ned i spedbarnsalderen dør av sult.

Familien Altinawi kommer fra byen Az-Zabadani, som er nær Madaya. De er oppgitt over den manglende oppmerksomheten sultkrisen i Syria og Madaya får.

– De siste to ukene har mediene skrevet om sulten og om beleiringen av Madaya. Men for oss er ikke dette noe nytt. Dette har pågått lenge. Og Madaya er heller ikke det eneste stedet dette skjer, sier Omar Altinawi, gjennom Hiam al-Chirout, som fungerer som tolk under intervjuet. Omar og familien går i norskundervisning, men har kun vært i Norge siden i vår.

Frykter for familie

Sammen med kone, to sønner og en datter flyktet Omar til Norge i fjor. Han forteller at familien bestemte seg for å flykte etter at sønnen, Abdelaziz (24) deltok i demonstrasjoner for fred på universitetet i Syria og opplevde å bli skutt mot. På samme tid begynte regimets bombing av området.

– Da flyktet vi til Libanon, der vi var i tre år. Men vi opplevde usikkerhet og ubehagelige episoder, og søkte til slutt om å bli med i FNs kvoteprogram, forteller han. Våren 2015 kom familien til Norge, der de går i norskundervisning og venter på å få praksisstillinger. Barna går på skole og trives godt i Larvik.

– Vi er veldig glade for å ha fått komme hit. Larvik er en flott by. Men det som skjer i Syria preger oss veldig. Vi sitter her i frykt, men kan ikke gjøre noe annet enn å holde kontakt med venner og bekjente for å finne ut om alle fremdeles er i live. Vi er maktesløse, sier Omar, og legger til at det ikke er ofte de får kontakt med slektningene som befinner seg inne i de beleirede områdene.

– De har ikke strøm eller nett, men sjeldne ganger hører vi fra dem. Da får vi kun vite at de er i live. Folk er redde for å fortelle hva som faktisk skjer i landet, sier han.

Igjen i Libanon er datteren Sarah (22). Familien håper at hun vil kunne komme til Norge.

– Vi snakker med henne hver dag, og hun er redd for fremtiden, forteller de.

– Må ikke glemme dette

SV-politiker Hiam al-Chirout er tydelig preget når hun snakker om situasjonen i hjemlandet.

– Dette marerittet har pågått i lang tid nå, og under FNs øyne. Det er helt utrolig. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer dette. Media skriver mye om IS. Men det er ikke bare IS i Syria. Vi må ikke glemme Assad, Hizbollah, Iran og Russland, presiserer hun.

Artikkeltags