Gråtende barn. Mennesker på flukt. Utbombede boligblokker. Det er krig i Europa. Det er lov å være redd.

Forrige uke skjedde det vi ikke ville tro kunne skje – russiske styrker rullet inn i nabolandet Ukraina. I dagene som har fulgt etter invasjonen har kampene tiltatt, dødstallene økt og flere hundretusener er på flukt. Europa står i sin største utfordring siden andre verdenskrig. Ukrainske styrker kjemper tappert, samtidig som europeisk sikkerhetspolitikk har endret seg i løpet av noen få dager. Hvem hadde trodd for bare en uke siden at Norge, Finland og Tyskland skulle gå bort fra tiår med politisk praksis om og ikke sende våpen til land i krig? Det sikkerhetspolitiske kartet over Europa har endret seg grunnleggende på veldig kort tid.

Her hjemme tømmes apotekene for jod tabletter, på internett søkes det etter nærmeste tilfluktsrom og russere som bor i Norge opplever fordømmelse og hets. Krigen i Ukraina er skremmende og overveldende, og vi vet at det påvirker oss alle i større eller mindre grad. Nå er det viktig at vi er rause og forståelsesfulle ovenfor hverandre – våre reaksjoner og bekymringer er høyst individuelle og ulike fra menneske til menneske. Det er svært lite sannsynlig at det blir krig i Norge. Det er viktig å huske på, og særlig fortelle dette til barna våre. De fleste barn får massive inntrykk via sosiale medier og TV-ruten, og det er avgjørende at vi voksne setter av tid til å prate med barna våre om dette.

Denne krisen kommer ved utgangen av koronapandemien, som også var en utfordring for den psykiske folkehelsen. Mange har sittet alene over lang tid, med en engstelse for å bli syk selv eller de vi er glade i. Hjelpetelefonene har «gått varme», og veldig mange har hatt behov for å prate med noen, enten profesjonelle eller frivillige. Antallet unge, særlig jenter, med spiseforstyrrelser har gått i taket. Dette er dessverre ikke nytt, selv om det har forsterket seg de siste årene. Det er ingen tvil om at det psykiske helsetilbudet sliter her til lands, og ikke fått den nødvendige prioriteringen over flere år. Tilbudet strekker ikke til, hjelpen er ikke raskt nok på plass for de som trenger det og det er for store geografiske forskjeller rundt om i landet vårt.

Jeg er så heldig at jeg får lov til å sitte i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Psykisk helse er en av de absolutt viktigste satsingsområdene til regjeringen, enkelt og greit fordi det er så utrolig viktig. Det må være sånn at helsevesenet vårt reagerer like kjapt og godt enten du brekker beinet ditt eller får en depresjon. For vi må være ærlige – det er forskjell i samfunnet på en sykdom du kan se og en sykdom du ikke kan se. Det må vi gjøre noe med.

Derfor er jeg glad for at regjeringen har startet arbeidet med en opptrappingsplan for psykisk helse. Den skal legge grunnlaget for hvordan vi skal møte de store helseutfordringene som står foran oss. Og den skal vise vei for å øke hjelpen til de sykeste pasientene, men ikke minst – sørge for at vår felles helsetjeneste er tidlig nok på banen for de som trenger det. Vi har bevilget betydelig mer penger til sykehusene våre. Kommunene har fått et større økonomisk handlingsrom. Og dette er bare starten.

Det aller viktigste er at det er noen der når du trenger det. Et flertall av oss vil oppleve en krise i løpet av livet som gjør at den psykiske helsen får en knekk. Da skal vi vite at det er hjelp å få. Uten henvisning fra lege eller at du har blitt så syk at du trenger tung behandling. Det vil gi en enorm effekt for oss som enkeltmennesker, men også som samfunn. Fordi det er ikke Oljefondet som er vårt felles arvegods. Det er arbeidskapasiteten til deg og meg, som gir de nødvendige bidragene til fellesskapskassen.

Når jeg skriver dette, har Russland stått i Ukraina – på okkupert jord – i en uke. Det er lov å være redd, og det er lov å bli usikker på hva fremtiden bringer. Når kriser rammer oss, vil sårbare gruppe bli enda mer utsatte. Da er det særlig viktig å sikre trygghet der vi kan. Det betyr at det skal bli lettere å få hjelp, både med og uten diagnose. Og det er viktig at vi voksne setter av tid til å prate med barna våre, trygge dem og lytte til deres bekymringer. Ikke minst er det viktig å si at det er president Putin som har satt i gang krigen – ikke russere generelt. Det er ikke akseptabelt at vanlige russere i Norge nå hetses og plages på grunn av valg som Putin gjør.

Det er alvor nå – det er krig i Europa. Det betyr også at det vil komme mange Ukrainere hit til Norge og Larvik som trenger beskyttelse. La oss ta dem godt imot, vær raus og forståelsesfull. Det er den viktigste jobben vi vanlige folk kan gjøre.