Gå til sidens hovedinnhold

Kriminalomsorg på bristepunktet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi ser dem ikke, hører dem ikke, og tenker vel ikke på dem. Men de er på vakt døgnet rundt, året rundt; for oss og vår trygghet. De er i fengsler og friomsorg, og de jobber under stadig hardere press. Hvor lenge kan kriminalomsorgen håndtere budsjettkutt og underbemanning? Stortinget tar nå advarslene fra de ansatte på alvor. Det er godt nytt for oss alle.

Kriminalitet må vi leve med. Helt vil vi ikke klare å forebygge og bekjempe den. Men vi skal også leve med de kriminelle som har gjort opp for seg. De som har sonet, som har være inne hos Kriminalomsorgen, og som er tilbakeført til samfunnet – blant oss.

Vi har nærmere femti større og mindre fengsler i Norge. Vel halvparten er med lavere sikkerhetsnivå; resten med høyere. Senest i 2019 ble flere av de mindre lagt ned. Region sør var den regionen som ble hardest ramma av nedleggelsene, Hassel fengsel i Buskerud og Hof fengsel og Sandefjord kvinne fengsel i Vestfold. Til sammen ble 190 ansatte berørt av disse nedleggelsene.

Kriminaliteten vedvarer, og fengslene fylles. Kriminalomsorgen får ikke mindre å gjøre, men den får mindre penger å løse det kritiske samfunnsoppdraget med. Dermed blir det større press på de ansatte, som ikke blir flere. Tvert imot er det færre til å fylle vaktene når det ikke er nok penger ordinær drift eller vikarer. Allerede svekker det sikkerheten til ansatte og innsatte. Etter hvert vil det også kunne svekke vår trygghet i hverdagen.

Hvordan kan dette skje, med en kriminalomsorg som har høstet internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse?

Svaret er pinlig enkelt: Retningsblinde budsjettkutt som de siste åra har fratatt kriminalomsorgen en kvart milliard i driftsmidler gjennom av den såkalte ABE-reformen. Som ikke er en reform, og som ikke har ført til avbyråkratisering eller effektivisering, men større arbeidspress, dårligere soningsforhold og forverret sikkerhet.

Effektivisering er argumentet regjeringa i vinter har brukt i et forsøk på å omorganisere kriminalomsorgen – over hodet på de ansatte. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har pekt på at det ikke er mer å hente, og har fått støtte fra et flertall i Stortingets justiskomité. Den sier, som forbundet, at omorganiseringen er ment som et sparetiltak.

Representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV retter flengende kritikk mot et forslag, og en regjering, som fører en politikk som raserer kriminalpolitikken. Sammen med Fremskrittspartiet har de avvist omorganiseringen, og vil dermed påføre regjeringa nederlag når saken går til avstemming 16. februar. Og i løpet av våren skal regjeringa legge fram en stortingsmelding om kriminalomsorgen. Vi er spent på hva som kommer. Vi er klare for å slåss for å gjenreise den internasjonalt anerkjente norske kriminalomsorgen. Det handler mest av alt om økt bemanning.

Regjeringa har sviktet kriminalomsorgen, både de ansatte og innsatte – og samfunnet. Det er ikke mer å presse ut av de ansatte. Verken de eller vi tåler flere kutt nå. Tvert imot trenger vi å erkjenne de store utfordringene regjeringa har brakt kriminalomsorgen opp i. Og vi må alle se og anerkjenne innsatsen de ansatte legger ned – for vår trygghet. I det skjulte, i det stille.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.