Så nært og varmt, så frodig og morsomt, så rufsete og skjeivt. Elsa Lystad med konduktør og kapellmester Petter Anthon Næss er en fryd for hele sommer-Larvik.

Mitt liv som Elsa er som en togreise gjennom hennes liv. Ikke alltid vet hun når hun skal av, og heller ikke når hun skal på igjen. Men konduktør Petter Anthon Næss loser henne trygt av på perrongen, og trekker henne varsomt om bord igjen.

Vi følger den snart 83 (!) år gamle skuespilleren, komikeren og medmenneske gjennom hele hennes liv. Fra en hvitmalt skolestue i Stryn, til Møllergata skole. Varme betraktninger rundt en nøktern hverdag med en alenemor som bar varmen med seg som et nyfødt barn på armen, via sekretær jobb i Dagbladet til den Elsa vi har sett gjennom en mannsalder på TV, film og teater.

Og de små glimtene hun deler med oss, står som glassklare minner fra en tid vi som har levd en stund kjenner oss så uendelig godt igjen i. Det blir som en reise for oss også.

Etableringen av «Lysthuset» sammen med Harald Heide Steen jr og Rolv Wesenlund, starten på NRKs gullalder, der hun lærte improvisasjonens kunst. Til Chat Noir der de som «rimte» holdt til. Hele tiden med smakebiter fra en svunnen tid – så vidunderlig vakkert, morsomt og rørende på en gang.

Gjenhør med Gunnar Haugans lille sykehusvise fra forestillingen «Kjære lille Norge» blir det også plass til. En revynummer om trange sykehuskorridorer og ventelister som har gyldighet den dag i dag.

Smil og latter går hånd i hånd, og roter Elsa seg litt bort er Petter Anthon der med hornet, fløyta eller blikkspannet før tidsskjemaet sprenges.

Av sin mor lærte hun at baksnakking er et fyord. Rause omtaler av kolleger strøs vakkert ut gjennom varme historier av både Wenche Foss, Arve Opsahl og ikke minst Rolf Just Nilsen som hadde talentet til å kunne bli verdensstjerne om han hadde villet.

Hun har nok fortalt historiene mange ganger før, faktisk et helt år har hun delt sitt liv med publikum og Petter Anthon Næss. Likevel er det forbausende spontant som om hun sier det for første gang, og bare til oss.

Og noen av anekdotene, historiene er bare til oss. Som når hun drømmer seg tilbake til Rolv Wesenlund og Elsa Lystads fire ukers opphold i smilehullet Stavern under opptak av kassasuksessen «Deilig er fjorden» fra 1985.

Så noen ord om vår egen entertainer, Petter Anthon Næss. Han har både sangstemme, musikalitet og teaterkunnskap nok til å kunne kjøre over hvem det måtte være. Men klokt og verdig legger han seg bak sin diva, støtter henne, ler og oppmuntrer og tråkker til med sine ballader for å løse opp stemninger og la hovedpersonene svinge seg til rytmene en stakket stund.

Du er kanskje en av dem som har levd en stund og tenker at det er så få tilbud til oss. Her er din sjanse du ikke kan la gå fra deg! Og til dere unge: Dette er en av 60-, 70-, 80-, og 90-tallets store revystjerner i Norge. Intet mindre.

Jeg avslutter med Dagblad-redaktør Treiders sluttord i sin attest til den unge sekretæren: Alle burde unne seg en Elsa!