Terningkast 6: Du duger i massevis, Gimle!

Artikkelen er over 2 år gammel

Han svikter sin beste kompis i 4. klasse, gir bort kjæresten sin til en brutal bølle, og havner på fylla hver gang livet går han imot. De ubetenksomme, spontane og dårlige valgene blotter Ingar Helge Gimle for oss gjennom halvannen time og treffer oss midt i magen.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Sårt, trist, selvbebreidende, vitalt og grenseløst morsomt.

Første gang jeg la merke til Ingar Helge Gimle var som mann til Otto Jespersens «Tårnfrid». En tafatt geléklump som verken våget eller hadde evner til å sette grenser.

Og nettopp denne mangelen på grensesetting, mot og evnen til å si fra, teppebomber det gode menneske Gimle oss med i en hjertelig harselas med egne svakheter. Han har søkt hjelp i all verdens selvhjelpsbøker som «Hvor lykkelig går det an å bli?», «Sjef i eget liv» og «Jeg er OK du er OK», og gjensynet med bøkene skaper rammen rundt forestillingen.

Nøkkelen han fikk rundt halsen av mamma som femåring er med gjennom hele forestillingen. Som et symbol til å finne nye veier, for å komme seg ut av livets uføre, men som regel ender viser vei til puben framfor senga. Forestillingen er satt sammen av sekvenser fra hans liv både som skuespiller og privatmenneske. Noen kaller på klumpen, andre på gapskratten. Som da han endelig ble oppringt fra Stiklestadspelet om rollen som selveste Olav den hellige. Drømmerollen fra han gikk ut av Teaterhøgskolen. Alt går bra til han møter «Reiulf» – hesten han skal ri på. Det går selvfølgelig på trynet, og hans beskrivelse av øvingsperioden på en trehest er ubetalelig morsomt. Ellers hans heseblesende rekapitulering av deltakelsen i «Skal vi danse». En sekvens som tar pusten både fra publikum og han selv.

Og når alt håp er ute, når den du kjøpte leilighet sammen med stikker av og du ender opp på en ettroms på Skøyen, hva gjør du da? Kjøper motorsykkel! Det er både raust og nakent både å se seg selv med alle sin mangler, enda tøffere er det å dele dem med oss så vi av og til kan nikke anerkjennende og tenke at dette kjenner jeg meg selv igjen i.

Vakkert og rørende er det når han i sluttscenen igjen treffer sin mor på dødsleie, og han deler med henne tanken om å sette opp nettopp denne forestillingen.

«Mor! Jeg er redd for livet. Jeg er redd for å sette opp dette stykket om meg selv»

«Du er stor gutt nå, Ingar. Det er ingenting å være redd for»

– Det var det siste hun sa til meg. Hun visste at jeg ville dette, slutter Ingar Helge Gimle.

Slapp av, Ingar Helge Gimle!

Du duger i massevis!

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags