Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 6Hatten av for Scenegal – igjen

Artikkelen er over 6 år gammel

På mange måter hadde det ikke vært behov for mer enn én setning i denne anmeldelsen: Dra til Galleiscenen og se Scenegals nye forestilling «Miljødetektiven Smartine og den hemmelige bukta». Men du verden så godt det føles å kunne komplimentere lokalt talent over flere spalter.

Les også: Miljømysteri for hele familien (se en smakebit fra forestillingen her)

 

Fredag hadde «Miljødetektiven Smartine og den hemmelige bukta» urpremiere. Stykket er Scenegals tredje storsatsing og Hedda B. Aronssens debut som manusforfatter. Talentet hennes er udiskutabelt som sanger, skuespiller og musiker, det har hun bevist gjennom flere år som en av de mest aktive på byens scener. At hun har flere strenger å spille på burde derfor ikke komme som noen overraskelse, likevel er det nesten ikke til å fatte at hun også leverer på et så høyt nivå når hun denne gangen har valgt å holde seg bak sceneteppet.

Teaterstykket handler om Calle (Sondre Hinze) og Pernille (Line Kaupang) som gleder seg gjennom høst, vinter og vår til de skal møtes på Solvika camping i sommerferien. De skal bade og fiske som de gjør hvert år, aller helst i den hemmelige bukta. Men idyllen blir brutt når de finner ut at badeplassen deres er brukt som søppeldynge. Pernille tar grep og sender en noe utradisjonell brevdue til miljødetektiven Smartine (Martine W. Ugland), som raskt er på plass. Sammen jobber de tre for å finne ut hvem det er som dumper avfall i badevannet deres. Som i alle gode mysterier er det nok av mistenkte. Kan det være grillkongen Sven-Petter, eller er det finansmannen Jaifès? Og hva med vaktmesteren Birger? (Alle disse spilt av Magnus Brelle Aalbu). Det hele blir en spennende jakt på den skyldige, med hele Galleiscenen som boltreplass.

 

En klassisk fortelling med et viktig budskap. Men om rammen er god, så er innholdet enda bedre. Samtlige skuespillere fanger og fenger barna, får de voksne til å le og synger strålende gjennom forestillingen. Og apropos sang – Aronssen har selv komponert og skrevet tekst til all musikken som binder det hele sammen. Imponerende er ordet. Det er så imponerende. Ikke bare av henne, men av hele gjengen. Det er rett og slett ingen verdens ting å utsette på noe ved denne teateropplevelsen. Kulissene er sjarmerende og lurt løst, kostymene er fine, det morsomme og varierte karakterer, regien er god, kontakten med publikum er enestående, manuset er solid, melodiene sterke, ja, det er så en kunne sittet og ramset opp kvaliteter over flere avissider. Og det beste av alt – dette er levert av unge, lokale aktører. En kan bli rørt av mindre.

Forestillingen går i utgangspunktet bare denne helga, men dersom pågangen er stor vil de nok åpne dørene flere dager. Så kjære leser, legg fra deg avisa, kom deg til Galleiscenen og støtt det fremste vi har av talent i distriktet.

Kommentarer til denne saken