Terningkast 5: Henvender seg til tøffe menn med myke hjerter

Artikkelen er over 3 år gammel

Men går rett hjem hos mammahjerter også

DEL

Det har kommet mange bøker de siste årene innenfor «vordende foreldre»-sjangeren, alt fra faktabaserte oppslagsverk skrevet av fagpersoner til den mer underholdende sjangeren.

«Pappahjerte» går inn under sistnevnte. I boka, som i aller høyeste grad er en selvbiografi, blir vi kjent med forfatteren Peter Kihlman som er bosatt i Tjølling. Han står også bak Norges største pappablogg «Pappahjerte».

«Pappahjerte» er en underholdende bok som tar for seg livet fra å være en rotløs ungkar til å bli far for første gang. Og det er denne reisen leserne får bli med på. Vi får innsikt i hvilke tanker som dukker opp i hodet på den vordende pappaen gjennom denne prosessen. Kihlman er fortelleren, og deler raust av sine betraktninger og følelser. Han byr på seg selv, stopper ofte opp og reflekterer rundt store valg i livet og rollen som mann og pappa i dagens samfunn. 

Han tar oss med rett inn på fødestua, kommer med tips til far før fødsel og en morsom liste på tegn til at man ikke lenger er nyforelsket. Selv om de nevnte tipsene og listene kanskje opprinnelig tilhørte bloggen, passer de fint inn i boka og krydrer fortellingen.

Underveis i boka dukker ungkaren opp, og prøver å ta Kihlman tilbake med til hans tidligere liv. Noe ungkaren naturligvis mislykkes med. Kihlman byr også på en og annen overraskelse, blant annet får vi mot slutten vite noe spesielt om forfatteren.

Den største styrken, som gjør lesingen til en fryd, er fortellerevnen og de mange morsomme formuleringene og beskrivelsene, for eksempel av barnetv-serien Drømmehagen. Morsomt er det også når man kjenner seg igjen, for eksempel i avsnittet om arvekarusellen.

Kihlman bruker en rekke metaforer, sterke overdrivelser og masse humor. Samtidig sitter man ikke igjen med følelsen om at dette bare er tull og tøys. Det er nesten så man ikke skulle tro at Kihlman har en «barnehatende fortid» som han selv skriver.

Selv om det er mye humor og fjas, klarer han også å formidle en klokskap.

Det som binder fortelling sammen og ligger i bunn for alt han skriver, er at dette er en eneste stor kjærlighetserklæring til det å få barn. Som leser blir man glad i «Plutten» og rørt av pappaens beskrivelse av hverdagslige situasjoner og kjærlighet til sønnen.

Tidvis kan noen av betraktningene bli noe langdryge. Det samme blir sagt på flere måter. Men så lenge det fortelles med Kihlmans stemme, så føles det på ingen måte bortkastet å lese.

Et annet moment er at tøffhetsfaktoren kunne vært jekket ned et par hakk. Men da er det bare å minne seg selv på at boka opprinnelig er myntet på «tøffe menn med myke hjerter». Beskrivelsen av å stå "overfor en pms i full blomst» kan muligens provosere kvinnelige lesere. Men igjen, målgruppa er ikke først og fremst kvinner. Og da må Kihlman få lov til å tøffe seg.

Selv har jeg hatt stor glede av «Heia mamma», en bok som på en svært underholdende og humoristisk skildrer den samme prosessen sett gjennom to kvinners perspektiv. «Pappahjerte» blir muligens en ny, barselgavefavoritt.  

Masse humor, fornøyelige formuleringer, høy gjenkjennelsesfaktor, god selvinnsikt, en god dose klokskap, underfundige refleksjoner og et par gode tips, gjør at dette er en bok som anbefales å lese. Boka henvender seg til tøffe menn med myke hjerter, men jeg tror den går rett hjem hos mange mammahjerter også.

Les også: Nominert til Vixen Blog Awards 2014 og Fra pappablogg til bok

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags