Terningkast 5: Et svart album vi har godt av å høre

Artikkelen er over 2 år gammel

I 1978 ga den svenske viselegenden Cornelis Vreeswijk ut sitt dobbeltalbum, «Felicias svenska suite». «Visorna handlar bara om henne och hennes kärlek; de inrikespolitiska aspektarna – motståndsmän, ond bråd død ocg hämnd; krig och nazister berör jag inte. Det får en Normann göra», skrev Cornelis Vreeswijk i forbindelse med plateutgivelsen. Og det var nettopp dette Per Gunnar Bjørholt grep fatt i.

DEL

Per Gunnar Bjørholt, eller Pt som han signerer som, ville skrive om alt det Cornelis Vreeswijks Felicia-album ikke handlet om: Om krigen og de vonde, vanskelige tidene. Men bearbeidelsene har vært krevende. Sju år brukte han på å ferdiggjøre «Svart Album – Cornelis norske suite».

Per Gunnar Bjørholt

Per Gunnar Bjørholt Foto:

Som Cornelis Vreeswijk, ble Per Gunnar Bjørholt inspirert av Aksel Sandemose. Cornelis sa selv at han leste Sandemoses «Varulven» en gang i året. Og det er skrevet at han på et vis speilet seg i Sandemose, i kjærligheten, sjalusien og alkoholen. Som Sandemose hadde Vreeswijk forlatt et land og et språk. Noe som resulterte i, sier dobbeltalbumet «Felicias svenska suite», som ble spilt inn i Oslo i 1978 og solgte over 60.000 eksemplarer.

September på Gumsrød

Felicia

Aksel Sandemoses Felicia levde mens det var krig i Norge, mens Per Gunnar Bjørholt først fikk møte dem som hadde stått ansikt til ansikt med krigsårenes bestialiteter når det hele var over. Dessverre var ofte verken frontkjempere, soldater eller sjømenn veldig åpne omkring det de hadde opplevd. Det Per Gunnar Bjørholt lærte om krigsherjingene og om menneskeskjebnene fulgte ham. Helt til han i 2007 så smått begynte å omgjøre inntrykkene til viser.

Det skulle gå mange år fra Cornelis Vreeswijk ga oppfordringen til sine norske visevenner, før Bjørholt utga de 14 visene som i dag utgjør «Svart album». Men resultatet er til slutt ble så gripende at vi har tålt ventetida. Og så viktig er plata, at også denne anmeldelsen, langt på overtid, blir like aktuell.

46 Larvik-forfattere og 80 dikt

«Svart album» er et album til ettertanke. Et album for mørke høstkvelder med god tid til grundige refleksjoner. Per Gunnar Bjørholt er den lokale visedikteren bosatt i Skråvika, med et 1.500-talls viser på samvittigheten. Han kjennes godt fra visegruppa Skagerakkærne og Stavern Vise Versa, og skriver både tekster og melodier selv. Denne gangen er det virkelig visenes buskap man blir lyttende til.

Musikalsk hilsen

«Hei Cornelis!» innleder Bjørholt mildt. En musikalsk hilsen den svenske visekunstneren helt sikkert ville ha satt pris på. Dette er en særseles velklingende vise, der ikke minst hans musikere setter et tidlig preg på Cornelis-suiten. Erik Damberg (tangenter) har arrangert og produsert, og fått god musikerhjelp av Gjermund Walle (bass), Bjørn Damberg (gitar), Martin van Gastel (perkusjon) og Øystein Thommesen (fløyte). Sist, men ikke mist bidrar accordionist Harald Rinde. En musiker som ofte gir Bjørholts viser et preg som leder tanker til den franskspråklige visetradisjonen, chanson og belgiskfødte Jacques Brel. Som Brel gir Bjørholt oss de tankefulle og litterære visene, om ungdommelig død, krig, undertrykkelse og fandenskap.

Konsert i Galleri Flood

Konsert i Galleri Flood Foto:

Krigshistorie

Pt tar oss med på en visereise i fortidens og nåtidens krigshistorie. Til kirkegårdsslettene med hvite kors i Belgia (men like mange i Nederland og Frankrike), og takker de begravede unge guttene som ga sin liv i 20-årsalderen. Han tar oss til Minnehallen, et steinkast fra sitt eget hjem ved Skråvika, der hver av oss trolig finner navnet på en slektning eller fjern familievenn. Og beskriver krigsdød og fordervelse, fra gassdrap i Auschwitz til dronekrig i Afghanistan.

Så er det bildet av «Gutten i Warszawa» som får avslutte Pts suite om krigshistorie og voldelige maktkamper. Like aktuelt i dag som under andre verdenskrig. Visebildet fra den jødiske gettoen i Polen gir oss klare assosiasjoner til bildet av den syriske gutten som for ikke så lenge siden ble funnet død i vannkanten i Tyrkia.

Vekker oss

Per Gunnar Bjørholts 15 viser forteller oss om vår verdens blodig historie, den som har skåret seg inn i vår hukommelse. Visene vekker oss, og understreker at grufullheten lever i beste velgående.

Sju år brukte Per Gunnar Bjørholt på å leve seg inn dette heslige landskapet av vår historie. Plata «Svart Album» viser at det var viktig å bruke disse årene. Om Per Gunnar Bjørholt har framført visene i en sammenhengende konsert, vet jeg ikke. Men inviterer han til en visehistorisk kveld, for eksempel i Annekset i Stavern, skal i alle fall jeg ta turen.

Send tekst og bilder «

Fortell om ditt arrangement eller om et arrangement du har vært på. Hjelp oss å være over alt!

Artikkeltags